Qvortrup, J
Corsaro, WA
Honig, M-S
The Palgrave handbook of childhood studies
452 s, ill. New York, NY: Palgrave Macmillan, 2009. Pris USD 162
ISBN 978-0-230-53260-1
I 28 kapitler i seks seksjoner, skrevet av forskjellige forfattere fra Nordvest-Europa og USA, har man samlet mye av dagens forskning om barn. Utgivelsen viser at barneforskning er blitt et fag i seg selv. Det er ikke mulig å komme inn på alle kapitlene her, men jeg vil nevne at en rekke av dem vil være av interesse for mange. Ett eksempel er kapitlet av Harry Hendrick om utviklingen av barndommen i Vest-Europa i perioden 1400–1750. Det var først med Erasmus og reformasjonen at barn over 5–7 år ble sett på som noe spesielt. Fra 1640 ble forholdet mellom barn og foreldre i Englands overklasse mer preget av nærhet. Den lutherske kirken tok barndommen enda mer på alvor og fremhevet den kristne familien. Dette har preget vår kultur.
Det er hele fire norske bidrag. En av bokens redaktører, Jens Qvortrup, er fra Trondheim. I sitt kapittel peker han på hvordan synet på barndommen er blitt endret bare de siste tiårene. Ann-Magritt Jensen, også fra Trondheim, har et interessant innlegg om pluraliseringen av familieformene. Hun peker på at de nye familieformene ikke bare er pluralistiske, men også sårbare. I 1989 bodde 78 % av barn under 18 år med foreldre som var gift, i 2006 var dette falt til 56 %. Hun diskuterer hvordan dette og andre forhold kan påvirke barns liv. Ivar Frønes i Oslo og Allison James i Sheffield/Trondheim står også bak hvert sitt kapittel. Frønes skriver om barns fritid og hvordan barn tilbringer tid med foreldrene. Hele 16 % av alle verdens barn er engasjert i barnearbeid, og tidlig ekteskap fører mange steder med seg at jenter får en avbrutt barndom. Fritidsaktivitetene er også preget av barnas sosioøkonomiske bakgrunn. Barn i USA som senere skal på college, deltar mer i aktiviteter etter skoletid, og barn som ser mye på TV, er mindre aktive i organisert lek.
Allison James skriver om hvordan man fra 1970-årene begynte å betrakte barn som sosiale aktører. Dette gjorde at man forsto at barn som gruppe er interessant å studere i seg selv. Dette danner da også grunnlaget for barneforskningen, der James har vært en av pionerene.
Dette er en utgivelse for de spesielt interesserte, men jeg vil tro at for alle som er involvert i barneforskning er den et must. For alle oss andre som er interessert i barn og barns oppvekst er dette en nyttig bok å ha i bokhyllen.