Gradmann, C.
Laboratory disease
Robert Koch’s medical bacteriology. 318 s, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2009. Pris USD 35
ISBN 978-0-8018-9313-1
Kontinentets medisinhistorie er ofte vanskelig tilgjengelig for oss som ikke leser tysk eller fransk. Det er derfor noe av en begivenhet når Christoph Gradmanns bok Krankheit im Labor fra 2005 nå er å få i engelsk oversettelse. Forfatteren tar for seg hvordan en av medisinens mest sentrale disipliner, den medisinske bakteriologien, ble skapt og hvordan denne prosessen var intimt forbundet med biografien til den bakteriologiske superstjernen Robert Koch (1843 – 1910). Alle med interesse for bakteriologiens historie og Robert Kochs liv og virke vil finne denne boken interessant.
Det er imidlertid ikke en tradisjonell biografi fra vugge til grav Gradmann byr leseren på. Heller kan den kalles en intellektuell biografi som går i dybden på enkelttemaer som til sammen skal gi en forståelse av hvordan bakteriologien oppsto og hvordan den utviklet seg i sine første tiår. Boken består følgelig av fire klart atskilte enkeltstudier, i tillegg til en innledning.
I innledningen gjør forfatteren rede for sin teoretiske og metodologiske tilnærming. Gradmanns perspektiv er eksplisitt ikke idéhistorisk. Det er ikke Kochs tenkning, men praksis som står i sentrum for analysen. Dette er dels inspirert av Georges Canguilhems (1904 – 95) tese om at bakteriologien bedre kan forstås som en suksessrik praksis heller enn en teoretisk innovasjon, og delvis av Gerald Geisons The private science of Louis Pasteur, som, i tillegg til å sette standarden for hvordan man kunne kombinere vitenskapsstudier med biografi, særlig viste hvordan minutiøse laboratorienotater muliggjorde detaljerte analyser av forskerens praksis på en helt annen måte enn publiserte arbeider alene (1). Dette kan høres ut som en nærsynt og lite leseverdig tilnærming, men er det ikke, i hvert fall ikke i Gradmanns bok. Heller utmerker han seg med sin evne til å kombinere stor detaljrikdom i de ulike forskningsprosessene med de politiske, intellektuelle og vitenskapelige kontekstene som dels omga og dels var integrert i Kochs forskning.
Den første studien tar sikte på å plassere Kochs forskningsmessige bidrag til fremveksten av den praksis som skulle bli kjent som bakteriologien i slutten av 1870-årene. Gjennom å stille spørsmålet om hva som var den intellektuelle og kunnskapsmessige status da Koch entret banen, og ved å følge hvilke forskere og teknologier som påvirket Koch, kan Gradmann med stor nøyaktighet vise hva Kochs bidrag og originalitet besto i. For denne leseren fungerte den nøye gjennomgangen av forskningen innen botanikken og eksperimentell patologi i perioden 1840 – 78 – fra Jacob Henle (1809 – 85) publiserte sitt essay Von den Miasmen und Contagien til Koch publiserte sitt arbeid om miltbrannbasillen – som en øyeåpner. De fleste fremstillinger av bakteriologiens oppkomst lykkes nemlig ikke i å forklare hva det egentlig var som endret seg. Hva besto det nye i som muliggjorde den bakteriologiske revolusjon i medisinen? Dette spørsmålet bringes hos Gradmann ned på et nivå der det faktisk lar seg besvare gjennom å vise – helt konkret – hva slags konsepter og praksiser som gjorde det mulig for Koch få år senere å identifisere tuberkulose- og kolerabasillen, og slik starte «bakteriologiens tidsalder».
De tre følgende studiene; om Kochs forskning på tuberkulose (og særlig den famøse lanseringen av tuberkulin som terapeutisk middel); om forsøkene på å bringe bakteriologien til sykesengen gjennom å utvikle virksomme terapier; og til slutt om Kochs forskningsreiser til hovedsakelig tropiske strøk, gir alle nye, konkrete, detaljerte og tankevekkende perspektiver til bakteriologiens tidlige historie og Kochs biografi.
Gradmanns bok egner seg kanskje ikke som introduksjonsbok til bakteriologiens historie. Dens episodiske oppbygning og detaljerte analyser krever kan hende visse forkunnskaper. Men for alle dem som mener å ha en viss forstand på hvordan bakteriologien oppsto og hvilken rolle Koch spilte, noe jeg antar at de fleste leger mener å vite, så vil denne boken garantert gi ny kunnskap. Kan hende vil den for leger også kunne gi næring til en annen måte å betrakte den kunnskapstradisjon de er en del av.
