Ottosson, J-O.
Psykiatri
7. utg. 634 s, tab, ill. Stockholm: Liber, 2009. Pris SEK 726
ISBN 978-91-47-09332-8
Det er en begivenhet at en lærebok i psykiatri kommer ut for 7. gang – bearbeidet av samme forfatter. Første utgave kom i 1983. Siden da har det funnet sted store endringer på psykiatriens område – nye legemidler, behandlingsformer, diagnosesystemer og forskningsresultater. Disse endringer er kommet med underveis i stadig nye utgaver. Samtidig er noe av den klassiske sykdomslære bevart.
Teksten er lettlest og oversiktlig presentert. Den er delt opp i grunnleggende del og fordypningsstoff. Gode kasuistikker gjør teksten levende. Målgruppen er studenter i grunnutdanning innen psykiatri og psykologi, men også leger, psykologer og sykepleiere under spesialisering.
Hovedkapitlene om psykoser og affektive syndromer er gode. Men undertegnede reagerer med vantro når nedsatt hukommelse etter elektrokonvulsiv behandling (ECT) avfeies med én enkelt referanse fra 1961.
Psykoterapikapitlet er omarbeidet slik at hovedretningene innen psykoterapi er omtalt, mens hovedvekten er lagt på de vanligste former – nemlig kognitiv og psykodynamisk terapi. Forskjeller og likheter mellom de to terapiformer hva gjelder teoretiske forutsetninger, teknikker, anvendelighet og forskningsresultater gjennomgås. Dette er en forbilledlig tekst.
I denne utgaven er det dessuten to nye kapitler, om farlighet og om psykiatrisk prevensjon, områder som blir stadig mer aktuelle. Den gamle og den nye utgaven er for øvrig relativt like.
Fordelen med én enkelt forfatter er at man unngår gjentakelser og at presentasjonen har enhetlig språk og stil. Ulempen er at ingen enkeltperson kan ha like gode kunnskaper på hele dette svære feltet. Sammenlikner man kapitlet om alkohol og narkotika med et tilsvarende kapittel skrevet av en internasjonal ekspert på området, i Herlofson og medarbeideres nylig publiserte lærebok i psykiatri, blir dette desto mer tydelig (1).
Psykiatri er ikke oppdatert når det gjelder forskningsdata – en begrensning som gjelder de fleste lærebøker. Referansene er i stor grad fra før 2000, det er relativt få fra etter 2006. Fordelen er imidlertid at det er med mange viktige referanser fra tiden før elektroniske databaser ble vanlig. Disse blir ofte oversett i nyere litteratur og kan følgelig gå i glemmeboken. Den fulle referanselisten på hele 121 sider er tilgjengelig på www.liber.se. Naturlig nok er det mange svenske referanser, hvilket synliggjør at det i vårt naboland er en lang og omfattende forskningstradisjon på psykiatriens område, med studier som er unike i verdenssammenheng.
En ordliste med oversettelse av faguttrykk og ord som er svært ulike på de to språk ville gjøre det lettere å rekruttere norske lesere til dette standardverket.
Psykiatri er en klassisk lærebok som fortsatt kan anbefales. Jeg leste den med glede – og lærte noe underveis.
