Braadland, JF.
Bare en overlevende
Tekst og bilder i et post-tsunamisk perspektiv. 159 s, ill. Oslo: Tekstforlaget, 2009. Pris NOK 349
ISBN 978-82-992312-3-7
Målet for psykisk traumatiserte er ikke å glemme den overveldende påkjenningen, men å ikke måtte tenke på den. Forfatteren av denne vakre boken deler med leseren gjennom dikt, fotografier og egenberetninger sine opplevelser og minner som tsunamioverlevende. Tittelen «Bare en overlevende» henspiller på at han, fordi han ikke mistet nærstående, følte seg nedprioritert i forhold til overlevende som led tap og andre etterlatte.
I del 1 gir han en medrivende beskrivelse av de øvrige fire aspektene i katastrofepåkjenningen slik den artet seg for mange av de overlevende: dødsfaren, den fysiske skaden, de grufulle vitneopplevelsene og det vanskelige valget mellom egen overlevelse og å redde andre. Å forsøke å gi en sammenhengende beretning, et såkalt narrativ, av en overveldende påkjenning, har gjennom tidene sannsynligvis vært menneskehetens viktigste måte å overkomme traumatiske reaksjoner på. Å fortelle en personlig historie føyer sammen fragmenterte og splittende inntrykk og bidrar til at opplevelsen gjennom gjentakelser blir en erfaring. Dit har forfatteren ennå ikke nådd på det tidspunktet han skrev denne boken. Men skrivingen har sannsynligvis vært til hjelp for ham og kan bli det for andre.
I del 2 illustrerer Braadlands kone, Essi Frydenlund, også en overlevende, med fotografier hans dikteriske gjengivelse av katastrofepåkjenningen og hvordan den i ettertid lever i ham. Det er særlig disse sidene som kan leses med stort utbytte av andre som ble berørt eller rammet av katastrofen, som også gjør den til et supplement til faglitteratur. Bruken av kunst og diktning minner om at det finnes andre kilder til innsikter enn de strengt vitenskapelige.
Braadland gjengir i del 3 noen faktabeskrivelser av tsunamien og av posttraumatiske stressplager. Som enkelte andre tsunamirammede hevder han sterkt kritiske synspunkter på norske myndigheters forsøk på å hjelpe de rammede. I gjengivelsen av forskningsresultater fra forløpsundersøkelser av overlevende og etterlatte ville forfatteren vunnet på å oppdatere seg. Han ville da ha oppdaget at risikoen for psykiske helseskader har vist seg å være langt høyere hos tapsrammede overlevende enn hos dem som «bare» overlevde. Henimot hver annen person som både var i dødsfare og mistet en nærstående, led av en diagnostiserbar psykisk lidelse to år etter tsunamien. Likevel gjør forfatterens subjektivitet, hans åpenhet om hvordan tidligere livsproblemer ble påvirket av tsunamipåkjenningen, hans følsomme registreringsevne og introspektive kapasitet det lett å anbefale denne boken.
