Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk
Narkotikasituasjonen i Europa
Årsrapport 2009. 99 s, tab, ill. Luxembourg: Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner, 2009. Pris gratis
ISBN 978-929168401-4
Det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikamisbruk utgir årlig en rapport over situasjonen i Europa. 2009-rapporten er den 15. i rekken.
Senterets målsetting er å bidra med kunnskap og informasjon som utgangspunkt for narkotikapolitiske tiltak. Organisasjonen er finansiert av EU og lokalisert i Lisboa. Informasjon fra medlemslandene oppgis å være viktigste bidrag, i tillegg til eget arbeid.
Rapporten består av åtte kapitler. De to første handler om lovgivning og politikk, deretter er det ett kapittel dedikert til hver av de viktigste kategorier stoffer etter utbredelse: cannabis; amfetamin, ecstacy og hallusinogene stoffer; kokain og crack; opioider og injeksjonsbruk. Det hele avsluttes med to kapitler kalt Narkotikarelaterte infeksjonssykdommer og dødsfall og Nye narkotiske stoffer og trender.
15-årsjubileet for rapporten ble markert med en konferanse som viste at Europa «har utviklet seg til å bli et enestående laboratorium for å studere og øke forståelsen av narkotikabruk og narkotikarelaterte tiltak» (s. 5). Dette gir håp om at kunnskapsbasert forskning kan legge premissene for narkotikapolitikken – i stedet for nærsynte betraktninger om rusmidlers farmakologiske og avhengighetsskapende virkninger, som så altfor lett fører til forbud og dermed inntektsmuligheter for organisert kriminalitet. Ifølge en studie finansiert av EU-kommisjonen, presentert på FNs narkotikakommisjons sesjon i Wien i 2009, har håndheving av forbudet mot narkotika i mange tilfeller medført betydelig utilsiktet skade som i mange tilfeller var forutsigbar.
Ifølge rapporten tar opiatavhengighet ca. 50 % av behandlingsressursene i europeiske behandlingstiltak. Randomiserte, kontrollerte studier viser at substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet gir gode resultater, og at det som kalles «delt omsorg» (shared care), samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjeneste, sikrer høy kvalitet og god behandlingsdekning. I Norge har man som kjent satset på utbygging av sosialtjenesten så langt – legenes rolle har vært mindre fremtredende.
Et fascinerende og særlig interesant trekk ved rapporten er de mange og gode henvisningene til Internett-baserte oversikter, figurer, tabeller, sammenlikninger, forskningsvurderinger og «best practice». Rapporten er fritt tilgjengelig – på 23 språk! – på Internett (1).
