Legejournaler på sykehus føres på antikvarisk vis og med minimal kvalitetssikring. De kan inneholde alvorlige feil, og pasientens sykdommer drukner i uvesentlige detaljer.
Legejournaler på sykehus skal hjelpe leger med å kunne stille en riktig diagnose for pasienter som har vært innlagt før. Dette forutsetter at det som står i journalen, er riktig. Ut fra egne erfaringer vet jeg at en sykehusjournal kan ha såpass graverende feil at det i verste fall kan stå om livet.
Journalen påføres ny informasjon hver gang man reinnlegges og blir undersøkt på mottakelsen. Alt som blir tilført journalen, blir senere betraktet som riktig, med minimal kvalitetskontroll av informasjonen. Er en uerfaren lege i tvil, kan han eller hun rådføre seg med en erfaren lege. Er den samme legen ikke i tvil, men tar feil, blir hans feilaktige konklusjoner stående som sannheter.
Svakheten med journalen er først og fremst at den mangler metodikk for å se sykdommer i sammenheng. Legen legger inn beskrivelse av hva som er gjort av undersøkelser, med et vell av detaljer, men pasientens sykdom forsvinner i detaljene.
Dersom fremtidens elektroniske helsekort skal fungere, er det viktig å få med seg korrekte detaljer fra dagens sykehusjournaler videre. Det er ikke mulig slik journalene føres i dag.
Den eneste løsningen på dette er at journalføringen legges om. Den primære oppføringen må være den sykdom pasienten har vært behandlet for. Alle beskrivelser skal kun kunne tilordnes denne sykdommen. Ved diagnose av ny sykdom skal tilføyelsen til hovedjournalen kun skje av ansvarlig lege, som selv må undersøke pasienten.
