Radovic, S
Anckarsäter, H
Tillräknelighet
283 s. Lund: Studentlitteratur, 2009. Pris SEK 249
ISBN 978-91-44-05546-6
Målgruppen er meget vid, på omslaget angis «… alla som är interesserade av människors ansvar för sina handlingar …». Med en historisk og beskrivende utgivelse om kjerneområdet i strafferettspsykiatrien – tilregnelighet – er forfatternes intensjon å komme med et kritisk debattinnlegg i Sveriges pågående diskusjon om dette begrepet. Som sådan er målgruppen i høyeste grad også påvirkningskraftige personer innen psykiatri, jus, filosofi og det politiske liv. Tillräknelighet tar utgangspunkt i et område der svensk lovgivning og praksis har vært vesentlig annerledes enn i de fleste andre land siden midten av 1960-årene. I stedet for slik det er i Norge, der utilregnelige personer (aktivt psykotiske, «bevisstløse» eller høygradig utviklingshemmede på gjerningstiden) ikke anses som strafferettslig ansvarlige og ikke kan dømmes til fengsel, har Sverige i dette bygd på begrepet «allvarlig psykisk störning», som er mye mer omfattende med henblikk på art og grad av psykisk forstyrrelse. Dette har også ført til kritikk fra lekfolk og politikere, som mener at mange lovbrytere ikke møter de strafferettslige konsekvenser de fortjener og at Sverige nå bør slutte seg til internasjonale felleslinjer ved å gjeninnføre tilregnelighetsprinsippet fra for 45 år siden.
Forfatterne, en professor i rettspsykiatri, en legestudent og seks filosofer med akademisk grad, gir uttrykk for usikkerhet og kritikk overfor gjeninnføringen av tilregnelighetsbegrepet. Filosofene har skrevet hvert sitt kapittel, de to medisinerne ett sammen, alt på lett forståelig svensk.
Innholdet er preget av dominansen av filosofer. Disse besitter i tillegg til sin fagkunnskap god innsikt i juridiske og forvaltningsmessige forhold samt i interessant svensk historikk for de aktuelle lovene. Medisinernes kapittel er en god innføring i det psykiatriske perspektivet. Man er altså kritisk overfor en sterk tro på nytten av tilbakevending til tilregnelighetsprinsippet, men avviser ikke helt at dette i en bevisstgjort og nyansert utforming kan være riktig. Argumentasjonene belyser allmenne problemstillinger av moralsk, juridisk, psykiatrisk og filosofisk art, og er av den grunn av vesentlig interesse også utenfor Sverige. De viktigste elementene gjelder spørsmålet om mennesket innehar fri vilje, det vil si om våre handlinger er styrt av denne (voluntaristisk) eller om vi er deterministisk programmert og i vår hjernefysiologis vold og dermed egentlig uten ansvarlighet. Denne diskusjonen er svært aktuell internasjonalt og viser klare uenigheter, selv om de fleste nok bekjenner seg til varianter av et mellomstandpunkt – kompatibilisme. I Norge er avgjørelsen om eventuell utilregnelighet som kjent knyttet til et såkalt medisinsk/biologisk prinsipp, der det ikke kreves sammenheng mellom innholdet i den sykelige tilstanden og selve forbrytelsen. Noen har tatt til orde for overgang til det psykologiske prinsipp. Dette krever slik sammenheng og/eller fravær av å forstå at man har gjort noe lovstridig, noe som imidlertid i sin tur kan føre til vanskelige psykiatriske og rettslige avveininger. Interessante momenter om dette og annet finnes i boken, som kan anbefales til kolleger med både lang og kortere fartstid.
