Thomson, S
Foubister, T
Mossialos, E.
Financing health care in the European Union
Challenges and policy responses. 200 s, tab, ill. København: WHO, 2009. Pris CHF 28
ISBN 978-92-890-4165-2
To viktige temaer i helsepolitikken er valg av finansieringsmåte og valg av betalingssystemer for sykehus, leger og annet praktiserende helsepersonell. Denne boken analyserer det første temaet. Det første spørsmålet er da hvor stor andel av helsetjenestens kostnader som skal privatfinansieres gjennom egenandeler og forsikringsordninger. De fleste industriland har 10 – 20 % privatfinansiering, mens USA har i størrelsesorden 40 % og Kina enda mer. Det andre spørsmålet er hvordan offentlige midler skal skaffes til veie. Her kan samfunnet velge mellom offentlige forsikringsordninger (som Tyskland), lokale skatter, øremerkede skatter, generelle skatter (som Norge) eller andre offentlige inntekter. Denne boken beskriver og analyserer de løsninger og reformer som er valgt i til sammen 27 EU-land. Norge er ikke med i analysen. De tre forfatterne er økonomer med tilknytning til London School of Economics.
Bokens første hovedkapittel gir en bakgrunn for at dens tema er viktig: Problemer med å finansiere helsetjenester for en aldrende befolkning. Annet hovedkapittel er ment å gi et verktøy (framework) for å analysere finansieringsmåtene. Selv om dette verktøyet ikke er spesielt logisk, gir kapitlet en grei oversikt over de modellene de ulike EU-land har valgt. Her vil leseren kjenne seg godt igjen i for eksempel Sverige. Det mest iøynefallende er imidlertid den store variasjonen i finansieringsløsninger eller blandinger av sådanne. Frankrike dekker ca. 5 % av helsetjenestekostnadene over skatteseddelen og det meste ved offentlig forsikring, mens tallene er nærmest omvendt for Sverige. Den store variasjonen bringer tankene hen på sykdommer med mange behandlinger – det betyr vanligvis at ingen er spesielt effektive.
En interessant nyskapning på området er utviklet i Singapore og prøvd i USA, nemlig «medical savings account». Dette er en ordning der innbyggerne «kjøper» helsetjenester fra en sparekonto som staten tildeler den enkelte innbygger. Dette er ment å disiplinere innbyggerne i bruk av helsetjenester, og eventuelt «overskudd» på kontoen kan tas ut som alderspensjon. Hvordan dette fungerer i praksis, sies det lite om.
Tredje hovedkapittel dekker utviklingstrekk og reformer. Også her er variasjonen påfallende stor fra land til land. En del land har innført ordninger med «purchaser-provider split» der noen (allmennleger, kommuner, etc.) «bestiller» helsetjenester av sykehus. For norske lesere kan det ha interesse at problemet her har vært vedvarende mangel på bestillerkompetanse. Fjerde hovedkapittel gir konklusjoner og forfatternes anbefalinger. Et sentralt poeng er advarselen mot å øke privatfinansieringen, fordi dette vil gi uheldige fordelingseffekter.
Bokens styrke ligger i et vell av informasjon om finansieringsløsninger i ulike land. Imidlertid er den ikke spesielt lettlest, og analysene er ikke spesielt forståelige. Norske lesere vil nok være enig i mange av de avsluttende rådene, men vil savne klare begrunnelser. Konklusjonene fremstår derfor som noe subjektive.
Dette er først og fremst en bok for ansatte i Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og dernest for enkelte statsvitere og økonomer. For helsepersonell med interesse for overordnede problemstillinger kan den også være aktuell.
