Schilling, UM.
Intox
30 patientfall. 217 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2009. Pris SEK 210
ISBN 978-91-44-05437-7
Dette er et nytt kompendium, hvor man omtaler 30 sykehistorier fra ulike forgiftningstilfeller. Boken er ment som et interaktivt kompendium, hvor leseren selv kan komme med forslag til diagnostikk, utfyllende prøver og behandling. Forfatteren henvender seg både til leger og studenter, eller annen type helsepersonell med spesiell interesse for forgiftninger. Hensikten ligger i det interaktive og i at man på denne måten kan gå i dybden i de tilfellene som presenteres.
I en generell del gis det en kortfattet omtale av håndteringen av forgiftningspasienten i akuttmottaket. Deretter går man rett på de 30 pasienthistoriene. Den generelle delen er kort og ukomplisert skrevet, men skjemmes av mindre unøyaktigheter, som at referanseområdet for osmolalt gap angis til < 10 mosm/kg/H₂O – og ikke < 20 – som er det man har funnet i den eneste studien på området. Det kan også virke litt forvirrende at både etanol og etylenglykol sidestilles som årsak til et økt anion gap. At metanol bør analyseres på alle forgiftningspasienter er vel også en smule pretensiøst. Dette er imidlertid detaljer, og forfatteren presiserer at det er kasuistikkene som er tyngdepunktet.
Når det gjelder de ulike sykehistoriene er disse greit fremstilt, og forfatteren har plukket ut relevante typer forgiftning som representerer bredden man ser i akuttmottaket. Enkelte historier er jo også ganske spennende og lærerike, selv for rutinerte akuttmedisinere. Forfatteren skal ha honnør for måten han har tilrettelagt kasuistikkene på og for måten han diskuterer de ulike problemstillinger på.
Selv om kasuistikkene er gode, har de sin klare begrensning med tanke på utelukkende selvstudium. Det er antakelig mer å hente ved å diskutere problemstillingene i kollokviegrupper og sammen med en rutinert kollega. Jeg tror derfor boken kan være vel så nyttig ved internundervisning hvor man kan bruke kasuistikkene og ha en mer kateterbasert diskusjon, dvs. en mer klinikkpreget undervisningsform. Flere av kasuistikkene er såpass detaljerte og informative at dette burde være mulig.
Alt i alt er dette en kortfattet, god og lettlest bok om håndteringen av relevante forgiftningstilfeller. Den kan anbefales til alle som er interessert i klinisk toksikologi, eller håndterer forgiftede pasienter i sin daglige rutine.
