Min kommentar (1) til Arnt Inge Vistnes’ kritiske anmeldelse av Walter Kraus’ bok har tydeligvis falt Vistnes tungt for brystet (2).
Det er uvanlig å kreve samme balanse av en legmanns presentasjon i en debattbok som det vil være i en lærebok eller fagartikkel skrevet av en fagperson. Kraus må ha lov til å komme med et velbegrunnet partsinnlegg uten å måtte trekke inn enhver tilgjengelig studie. Han klargjør i boken hvilke eksperter og rapporter han baserer seg på, i tillegg til å presentere perspektiver fra sin tyske fagbakgrunn (byggebiologi) og sin egen 25-årige erfaring med å avskjerme for stråling. Jeg hadde stort utbytte av å lese boken, og det antar jeg mange norske leger også vil ha.
Denne saken handler om Vistnes’ vurdering av Kraus’ bok. Jeg finner det derfor ikke relevant å kommentere en rekke andre temaer og påstander som Vistnes forsøker å trekke inn i debatten. Jeg holder fast ved at Vistnes’ omtale fremstår som et partsinnlegg i synet på svak stråling. Dette kommer frem på en rekke måter, bl.a. gjennom hans syn på forskningen som er gjort, og på fenomenet el-overfølsomhet. Vistnes bør holde seg for god til å sverte sine meningsmotstandere.
