De foreslåtte dialogmøtene vil binde opp altfor mange legeårsverk som kunne ha blitt brukt på sykdomsforebygging og pasientbehandling.
Regjerningen vil endre IA-avtalen for å forsøke å få ned sykefraværet. Et av tiltakene er i større grad å involvere legene i dialogmøter på et tidligere tidspunkt. Etter åtte uker skal det avholdes et slikt møte, der pasienten, NAV, arbeidsgiver og pasientens fastlege deltar. Dette vil bli svært ressurskrevende. Jeg er bekymret for hvordan dette vil påvirke tilbudet til andre pasienter som trenger legehjelp, hjelp som gjerne kan motvirke sykmelding.
Etter min erfaring tar et slikt møte, inkludert reising, minst én time. Det betyr at fire pasienter som kanskje har et mer øyeblikkelig behov for legehjelp ikke kan komme til vurdering. Det er over 4 000 fastleger i Norge, og om hver fastlege bare har ett slikt møte i måneden, vil det tilsvare 30 hele legeårsverk – forutsatt at man går ut fra et normalarbeidsår, som er på 1 650 timer. Med fire slike møter i måneden, noe som vil være sannsynlig når det skal holdes møte alt etter åtte uker, binder man opp 120 legeårsverk.
For øvrig er det problematisk at dagens ytelser for slik tverrfaglig møtevirksomhet bare gir en omsetning på kr 800 per time. En omsetning på i hvert fall kr 1 600 per time er det minste hvis man skal drive økonomisk forsvarlig, i alle fall i min praksis. Jeg håper at Legeforeningens forhandlingsutvalg tar tak i dette og praktisk og økonomisk legger til rette for at det blir mulig å prøve ut denne ordningen.
