Medisinene som brukes mot Chagas’ sykdom er lite effektive, og det mangler gode markører for evaluering av behandlingen.
Chagas’ sykdom finnes kun i Sør- og Mellom-Amerika, da billene som overfører parasitten Trympanosoma cruzi fra dyr til mennesker – chagasteger (kissing bugs) (1) – bare lever i denne verdensdelen. Sykdommen rammer hovedsakelig fattige på landsbygda. Om lag 10 – 15 millioner mennesker er smittet av parasitten, som forårsaker rundt 14 000 dødsfall årlig. Over år fører infeksjonen til ødeleggelse av muskulaturen i indre organer. De vanligste dødelige komplikasjonene er kardiomegali, som gir arytmier og hjertesvikt, megaoesophagus og megacolon (2).
I fire prosjekter i avsidesliggende områder i Honduras, Guatemala og Bolivia har man evaluert effekt og bivirkninger av benznidazol hos barn og ungdom under 18 år (3). Andelen seropositive varierte, henholdsvis 0,9 % og 1,4 % i Honduras og Guatemala og 19,4 % og 5,9 % i de to prosjektene i Bolivia.
Alle seropositive ble behandlet. De som var seronegative 18 måneder senere, ble regnet som vellykket behandlet. Pasienten kan imidlertid forbli seropositiv også etter at infeksjonen er sanert, og serologiske prøver skiller ikke mellom pågående eller tidligere infeksjon (3). Andelen som serokonverterte varierte sterkt – fra 87,1 % og 58,1 % i henholdsvis Honduras og Guatemala til 5,4 % og 0 % i de to bolivianske prosjektene. De store variasjonene kan blant annet skyldes forskjeller i subtyper av parasitten. Studieforfatterne peker på at bedre markører for evaluering av behandlingen er viktig for videre utvikling av tryggere og mer effektiv terapi.
