Stene, RS.
Den indre smerten
Din verste fiende? 183 s. Rasta: Forlaget Norske Bøker, 2009. Pris NOK 199
ISBN 978-82-8112-140-9
Forfatteren er 23 år gammel og skriver om sine erfaringer etter å ha vært innelukket i sitt eget konfliktfylte sinn gjennom flere år. Sinnet er bebodd av konkrete skikkelser som har fått sine egne navn: Tvangen, Djevelen, Kontrollen og Hanna. I forfatterens sinn er det full kamp mellom de forskjellige skikkelsene, og den unge jenta føler seg hjelpeløs overfor disse kreftene som har dannet seg i hennes indre. Konteksten er «den jævla angsten for å mislykkes, være alene og være det umulige barnet som bare gjorde ting på faenskap». Disse på en måte fremmede skikkelsene for henne bestemmer mye av hennes handlinger, og «Djevelen inne i meg tryglet om ikke å kjenne på de vonde følelsene». Hennes handlingsrepertoar blir å sulte seg, kaste opp og selvskade seg: «Spyet hadde blitt en veldig god venn som kom opp flere ganger daglig».
Hvordan er det mulig å gjøre så selvdestruktive handlinger som i sin ytterste konsekvens kan være dødelige? Hun forklarer det så vi kan skjønne det: «Man kan ikke drepe en som allerede er død». Gjennom flere år hadde hun følt at hun bare levde fordi hun måtte, og ikke fordi hun kjente seg levende eller opplevde mening. Livet var blitt et ytre tomt skall, og det levende i henne var innelåst uten at hun hadde tilgang til det. Lengselen etter nærhet, kjærlighet og bli forstått var likevel til stede hos henne, men kun i svake uttrykk. Hun beskriver godt hvor avhengig hun var av å bli møtt av omverden på en sensitiv, men likevel direkte måte. Utover i boken forteller hun hvordan terapeuter hjelper henne med å åpne opp for vanskelige følelser og tanker, og gradvis kommer hun seg ut av den indre, låste tilstanden.
Den amerikanske forskeren på borderlinetilstander, Mary Zanarini, beskriver intens, indre smerte som kjerneproblematikken ved disse tilstandene (1). Den indre smerten har både affektive og kognitive aspekter som personen ikke greier å uttrykke i en sosial sammenheng. Teorien om mentaliseringsproblemer som forklaringsmodell for denne typen problematikk, er i dag toneangivende. Man må kunne mentalisere indre tilstander for å legge selvskading, forstyrret spisemønster og liknende handlinger bak seg. Det dreier seg om evnen til å bli klar over og bruke følelsene og forståelsen av egne og andres hensikter i mellommenneskelige situasjoner. Beretningen om en ung jentes kamp i denne sammenhengen er autentisk og vil kunne bidra til økt forståelse og empati for selvdestruktiv atferd, som ikke bare rammer personen selv, men alle i hennes nære kontekst. Dette gjelder så vel fagpersoner som legfolk.
