I Tidsskriftet nr. 6/2010 undrer Robin Holtedahl seg over at jeg har valgt å bruke navneparet dr. Jekyll og dr. Hyde om to legeskikkelser (1). Han henviser til et intervju i Tidsskriftet nr. 24/2009 (2) og boken Penger og verdier i helsetjenesten (3). Holtedahl skriver: «Om det skyldes uvitenhet fra forfatterens side er uklart, men uansett vil lesere av Robert Louis Stevenson vite at dr. Jekylls onde alter ego het mr. Hyde, og slett ikke var lege» (1). Kapitlet det er snakk om, Penger i sykehus – dr. Jekylls lidelse (4), åpner med følgende sitat: «Det var i moralen, i min egen personlighet, jeg lærte at mennesket er gjennomgående og opprinnelig dobbelt. Av de to naturene som sloss om herredømmet i min egen bevissthet, forsto jeg, selv om jeg med rette kunne hevde at jeg var enten det ene eller andre, at jeg faktisk dypest sett var begge.» Sitatet er fra Stevensons verk Doktor Jekyll og herr Hyde (5) som er referert i kapitlet.
Min tekst er bygd opp omkring en dialog mellom to fiktive klinikere som jeg har kalt dr. Jekyll og dr. Hyde. Navnevalget bunner ikke i uvitenhet. Jeg valgte dr. Hyde og ikke herr Hyde, eller det engelske mr. Hyde, fordi teksten dreier seg om to leger. De to legene representerer to ulike strategier i møte med innsatsstyrt finansiering. Holtedahl mener det er å gå for langt å gi leger status som «monstre» om de tar mer hensyn til sykehusets budsjetter enn pasientenes behov og interesser. Jeg er enig, og vil understreke at jeg ikke har ytret meg i slike vendinger. Hensikten med mine uttalelser i Tidsskriftet (3) og bidraget i boken Penger og verdier i helsetjenesten har vært å belyse det krysspresset som klinikeren kan møte mellom faglige og økonomiske hensyn, og å rette søkelyset mot svakheter knyttet til finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten.
