Leger opplever større grad av stress og utbrenthet i de første årene av karrieren enn andre arbeidstakere. Den overdrevent samvittighetsfulle legen er mest utsatt.

Jan Ole Røvik. Foto G.F. Lothe/Foto og IT, Universitetet i Oslo

Hvordan har medisinstudenter og nyutdannede leger det i begynnelsen av karrieren? Hvordan forløper jobbstresset? Er de mer utbrent enn andre arbeidstakere? Er grad av problemer knyttet til personlighet? Søker legene hjelp for å takle problemene? Dette er noen av spørsmålene som psykiater Jan Ole Røvik har prøvd å finne svar på i avhandlingen The role of personality in stress, burnout and help-seeking among Norwegian medical students and early career physicians.

– Som alle andre opplever også leger tidsklemma. Stresset vokser gjerne i takt med at familien vokser og som følge av at arbeidstiden ikke tar hensyn til familieforhold. Stress og tidsklemme øker risikoen for utbrenthet – og våre studier viser også at legene er noe mer utbrent enn andre arbeidstakere de første ni årene av karrieren. Det er viktig å balansere arbeid og familieliv på en god måte. Arbeidsgivere bør legge til rette for redusert arbeidstid for leger med ansvar for barn, sier Røvik.

Røvik viser videre at andelen leger med psykiske problemer økte noe de første fire årene, uten at andelen leger som søkte hjelp for å takle problemene økte. Den overdrevent samvittighetsfulle eller perfeksjonistiske legetypen var mest utsatt for stress og utbrenthet. Støtte fra partner og kolleger var viktig for å bedre situasjonen.

Røvik disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 29.1. 2010.

Utbrenthet: Følelsesmessig utmattethet relatert til jobben. Over tid kan dette også medføre følelsesmessig distansering til jobben og dårligere personlig ytelse. Utbrenthet kan utvikle seg når individets tilpasningsreaksjoner til stress bryter sammen som følge av langvarig ubalanse mellom jobbens krav og egne ressurser.