Nordby, H.
Foundations of health care
Ethical dilemmas and communicative challenges. 182 s. Oslo: Unipub, 2009. Pris NOK 349
ISBN 978-82-7477-447-6
Boken består av sju artikler, hvorav fire har vært publisert tidligere. Forfatterens intensjon er at den skal kunne brukes av forskere og studenter med interesse for de grunnleggende spørsmålene om forståelse og etikk som finnes i samspillet mellom helsepersonell og pasienter. Kan sykdom og helse gis allmenne definisjoner? Hva skal til for å kunne si at to personer forstår «det samme»? Kan høyt spesialiserte fagpersoner egentlig forklare pasienter hva de mener, når de ikke har samme bakgrunnskunnskap? Er det mulig å si «sannheten» om kompleks sykdom, eller er man som lege dømt til å ta de avgjørelsene man tror vil gagne pasienten best? Uten å løfte frem radikalt nye veier å gå i samspillet mellom pasienter og hjelpere, gir forfatteren gjennom teksten hjelp og begrepsmessig verktøy til å analysere konkrete situasjoner vi kjenner igjen, avdekke hva som står på spill, se hvorfor det er viktig og hvilke konkrete handlinger som kan være gode eller dårlige. Eksemplene er hentet fra både legers, sykepleieres og ambulansepersonells hverdag, uten at implikasjonene er begrenset til noen yrkesgruppe.
«De beste løsningene på hverdagens kommunikative utfordringer og etiske dilemmaer er teoribaserte,» skriver Nordby, og legger til at en teori som kan lede til bedre løsninger enn de mest konvensjonelle, gjerne vil være relativt abstrakt og derfor utfordrende å lære og forstå for lesere uten filosofisk trening. Filosofens jobb er derfor å ta utgangspunkt i fenomener og utfordringer vi alle kan kjenne igjen, og utvikle abstrakte teoretiske prinsipper og begreper som kan tas ned igjen i konkret klinisk virkelighet. Det vil sette oss i stand til å tenke og handle bedre. Å tilby relevant nytenkning uten å kollidere med sterke intuisjoner om rett og galt (da vil vi med rette forkaste teorien) er ingen liten utfordring, men Nordby lykkes godt.
Forfatteren er forbilledlig klar og systematisk i fremstillingen. Han diskuterer inngående hva en filosofisk tilnærming i prinsippet har å by på i helsevesenet. Klargjøring av mye brukte begreper med uklart meningsinnhold, som helse, sykdom, pasientautonomi, empati og omsorg er en filosofisk oppgave. Analyser av hva som konstituerer det problematiske i etiske dilemmaer og kommunikative utfordringer, ofte to sider av samme sak, er en annen. Resultatet kan i begge tilfeller bli at enkle oppgaver viser seg å være mer komplekse enn man tenkte, men det komplekse kan også bli forenklet. Evaluering av faglig ideologi – som kunnskapsbasert medisin, empatibasert omsorg eller ulike etiske grunnprinsipper – er også en filosofisk oppgave. Som forfatteren påpeker, må alt helsepersonell filosofere. Vi er nødt til å handle på basis av etiske avveininger og meninger om hva som kjennetegner «gode» handlinger. Hvordan foregår forresten slik tenkning? Er det ved hjelp av regeltolkning eller personlige holdninger? Den som tar seg tid til å trenge inn i bokens litt krevende filosofiske språk, vil finne interessante svar.
