Törneke, N.
Relational frame theory
Teori och klinisk tillämpning. 287 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2009. Pris SEK 254
ISBN 978-91-44-05453-7
Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest denne boken, er at den trolig må være en perle for dem som er vel innforstått med læringsteori. For dem som ikke er det, kan de innledende teoretiske kapitlene fremstå som kompliserte, om enn delvis forståelige ut fra forfatterens åpenbare evne til å fremstille stoffet på en pedagogisk måte, med solid forankring i forskningsfronten innenfor lærings- og atferdsteori.
Hovedformålet er å redegjøre for relasjonell rammeteori (Relational Frame Theory, RFT), som er en teori for å kunne forstå og påvirke menneskelig atferd, basert på en eksperimentell, forskningsbasert språkteori. Språk er i forfatterens budskap ikke bare uttrykte ord. Tenkningen er også en del av vår språklige atferd, men det er bare oss selv som kan iaktta denne delen av vår verbale fungering. De grunnleggende prosessene i menneskelig språkutvikling anses som en videreutvikling av operant betinging, dvs. en måte å fremheve det spesifikt menneskelige utover høyerestående dyrs fungering. Dette innebærer, ifølge forfatteren, at de «hullene» som finnes i Skinners teoribygning, som er en videreutvikling av blant annet teoriene Pavlov utledet av sine dyreforsøk, nå kan utfylles ved hjelp av relasjonell rammeteori. Videre hevder forfatteren at mennesket, som tenkende vesen, har en egen evne til å påvirke sitt stimulus-respons-mønster via relasjonell innramming av sin innlæring av regelstyrt atferd. Begrepet relasjonell er i denne sammenhengen ikke brukt som uttrykk for interpersonlig fungering, men som bilde på innbyrdes forhold mellom de forskjellige typene av tankeprosesser. En begrepsmessig finesse oppstår når forfatteren hevder at innramming ikke i utgangspunktet er innskrenkende på slik læring, snarere utviklende og utvidende.
Når leseren tas med inn i læringsteoretiske betraktninger på elementer innen psykoterapien, slik det fremstilles i de siste fire kapitlene, blir det hele mer gjenkjennelig. Her gis kliniske vignetter som settes inn i et læringsteoretisk perspektiv, og som derved blir mer praksisnært. Begreper fra psykoterapilitteraturen brukes til dels i andre termer, et eksempel er når begrepet «innsikt» fra psykodynamisk tenkning i denne konteksten formuleres som en «utsikt». Det betyr at det som pasienten/klienten har lært på den terapeutiske scenen, som forfatteren mener er hovedtyngden i en psykodynamisk terapi, kan han/hun ta med seg ut på sin daglige scene, som han mener er hovedtyngden sett fra et læringsteoretisk ståsted.
En påstand (fremsatt i et av de tidlige kapitlene) om at det ikke nødvendigvis er de kognitive teknikkene i en kognitiv atferdsterapi som bidrar til terapeutisk suksess, vil få noen til å stusse. Hva som da virker, besvares med empiri som viser at terapier med variasjon i terapeutisk tilnærming mellom hovedtyngde på kognitive teknikker, i motsetning til vektlegging av kun aktivering/eksponering, ikke gir forskjellig utfall, verken ved terapislutt (korttid) eller ved to års oppfølging.
Layouten er tiltalende, og teksten er oversiktlig redigert. Imidlertid virker en engelsk tittel på en svenskspråklig bok noe pussig. Det svenske språket er heller ikke alltid like lettforståelig, men selv i en norsk oversettelse ville nok boken kun appellere til et begrenset publikum.
