Ehrenreich, B.
Livets lyse sider
Hvordan den hemningsløse dyrkelsen av positiv tenkning har underminert Amerika. 237 s. Oslo: Forlaget Oktober, 2010. Pris NOK 349
ISBN 978-82-495-0709-2
Forfatteren er amerikaner med bakgrunn i fysikk, biologi og helsehistorie, men har siden 1970-årene arbeidet som journalist. Hun har forfattet flere essays og er også oversatt til norsk.
I denne boken tar hun for seg et moderne fenomen som særlig har bredt om seg i USA. Utgangspunktet er forfatterens eget møte med lykkefilosofien da hun selv fikk diagnosen brystkreft for ti år siden. Hun ironiserer over «positiv tenkning»-filosofien som gjennom de siste par tiårene har erstattet kritisk tenkning og alminnelig sunn fornuft, ikke bare innen forretningsverdenen.
Det begynte på mange vis med Mary Baker Eddy (1821 – 1910) som grunnla Christian Science. Kjernen i hennes lære var at det ikke finnes noen materiell verden, bare tanke, sjel, ånd og kjærlighet. Verden er ikke det farlige stedet vi forestiller oss, universet er et forråd med overflod som er gitt oss av en velvillig guddom.
Hundre år senere «grunnla» psykologen Martin Seligman, som til og med ble president i den amerikanske psykologforeningen, den positive psykologien. Pessimisme og angst er unyttige levninger fra en farlig fortid med rovdyr og hungersnød. Men i dag er det nok til alle, og enhver misnøye kan rettes ved hjelp av riktige selvhjelpsteknikker. Det er menneskenes egne feil hvis det går dem ille. Når bedrifter legges ned og folk blir oppsagt, er det ikke bedriften, systemet eller konjunkturene som kan klandres.
Man skulle tro at amerikanerne som er fôret med en slik positiv ideologi, er lykkelige, men de blir slått av både dansker, nederlendere, østerrikere og til og med av innesluttede finner. Og hvem har brukt mest antidepressiver? Ingen har heller høyere prosentandel av befolkningen i fengsel enn amerikanerne, det måtte være russerne.
Senkapitalismen eller forbrukerkapitalismen er på linje med den positive tenkningsfilosofien idet den oppmuntrer til flere biler, større boliger, flere fjernsynsapparater, flere hytter – du fortjener det og kan få det om du anstrenger deg litt. Den positive tenkningen har også gjort nytte for seg som apologi for en råere markedsøkonomi, mener forfatteren. Den som tenker positivt, har ingen unnskyldning for ikke å lykkes. Positiv tenkning får en til å fornekte virkeligheten og akseptere ulykken med godt humør og klandre seg selv for ens skjebne.
Det var tegn som syntes å innvarsle 11. september 2001, og det var tegn som innvarslet dagens finanskrise. Men forestillingen om en usårbar nasjon og en stadig voksende økonomi hindret tanken på at det verste kunne skje. Positiv tenkning innbefatter jo evnen til å avfeie foruroligende nyheter.
Det er ikke alltid greit for pasienter med alvorlige sykdommer å leve i en slik positiv kultur. Forfatteren siterer en pasient som sa: «Jeg vet jeg må være positiv hele tiden og at det er den eneste måten å overvinne kreften på – men det er så vanskelig å få det til. Jeg vet at hvis jeg blir nedfor eller redd eller opprørt, får jeg svulsten til å vokse fortere og at jeg har forkortet livet mitt.»
I 1980-årene begynte næringslivet å bruke idrettstrenere som talere på bedriftsforsamlinger for å få innpodet en vinnerinnstilling. En hel coachingindustri har siden vokst frem i 1990-årene, ikke bare innenfor idretten. Mot svimlende honorarer kan en karriere- eller livscoach hjelpe deg til å komme over de pessimistiske tankene som hemmer din fremgang.
I dag finnes det ingen unnskyldning for å bli sittende fast i pessimismens hengemyr. For vi har mange som kan hjelpe deg med å fremme positiv tenkning. Du kan bli coachet privat, du kan delta på seminarer og høre på en motivasjonstaler som kan få deg til å tro at arbeidsledigheten gir deg nye muligheter. Som bedriftsleder kan du hyre inn et coachingbyrå som kan kurere den giftige atmosfæren som ofte oppstår etter nedbemanning, og for å motivere de gjenværende kan man hyre inn et «teambuildingbyrå».
Utviklingen har gått så langt at til og med kirker og universiteter er blitt bedrifter som satser på bedriftsøkonomer som ledere. Selvsagt ikke i Norge, men i Amerika. En absolutt leseverdig bok.
