Snoek, JE.
Møtet med «den andre»
Om psykisk helsearbeid i kommunen. 208 s, ill. Oslo: Akribe, 2010. Pris NOK 249
ISBN 978-82-7950-130-5
I om lag 40 år har psykiatrien vært underlagt en «sentrifugal» bevegelse ved at en stor del av pasientbehandlingen gradvis er overført fra store institusjoner til desentraliserte spesialistsentre og et mangfoldig spektrum av kommunale tjenester. Viktige mål for denne reformen har vært å fremme velferds- og menneskerettslig likestilling for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Gjennom «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2008» har sentrale helsemyndigheter stimulert og fremskyndet denne prosessen ved å tilføre større økonomiske ressurser, legge ideologiske føringer og gi faglig veiledning.
I kjølvannet av denne reformen har en rekke faglitterære forfattere latt seg inspirere til mer eller mindre omfattende meddelelser om ulike sider av gjennomføringen av opptrappingsplanens intensjoner. Barnepsykiater Jannike Snoeks bok er et godt eksempel på bidrag til denne litteraturen, som særlig bestreber seg på å formulere innhold, mening og kvalitetsmål for reformens brukerrettede handlinger.
I forordet skriver forfatteren bl.a. at målsettingen er å presentere en felles basiskunnskap som det psykiske helsearbeidet bygger på. Den er skrevet ut fra to hovedlinjer, samfunnsperspektivet og familieperspektivet, med det kommunale tjenestetilbudet som bindeledd mellom disse perspektivene. Hun håper at boken kan bidra til å gi begrepene psykisk lidelse og psykisk helsearbeid et menneskelig innhold.
På over 200 sider, fordelt på ti hovedkapitler, innfrir forfatteren i stor grad. Saklig, velbalansert og preget av lang erfaring som barnepsykiater formidler hun innsikt i psykiske lidelsers natur, ICD-10-diagnostikk, organisering av psykisk helsetjeneste, forsøkene på risikoidentifisering og forebygging, familieproblematikk, relasjoners betydning for utvikling og tiltak, livsfaseperspektiv og brukerrettigheter. Til slutt er det et kapittel om særskilte utfordringer (aggresjon, vold, rusmisbruk, selvskading m.m.).
Layouten er tiltalende, og teksten er oversiktlig organisert og lettlest. I omtalen av de mer utøvende sidene av helsearbeidet tilkjennegir forfatteren en sterk forankring i humanistiske verdier, hvor hun legger stor vekt på mellommenneskelige relasjoner som virkemiddel til endring og vekst, og som bekreftelse på at «den andre» er sett og verdsatt. Derved problematiserer hun de senere årenes økende tendenser til objektivering/kunnskapsbasering av et saksforhold, hvor en intersubjektiv problemerkjennelse er av største betydning for vellykket måloppnåelse.
Som mange andre bidrar hun også til en fornyelse av språklige betegnelser på faglige handlinger ved at begrepet «psykiatri» erstattes med «psykisk helsearbeid», som er mer dekkende for det mangfold som preger feltet med hensyn til tjenester, medarbeidere og økende brukeraktiviteter.
Flere av forfatterens viktige budskap konkretiseres og tydeliggjøres ved at bruddstykker fra et mangeårig samarbeidsforhold til en pasient blir presentert. Jeg vurderer boken som leseverdig for alle kategorier av psykiske helsearbeidere og andre som av ulike grunner er interessert i utviklingen innen psykisk helsevern.
