Helsedirektoratet har foreslått å legge ned den nåværende turnusordningen. Den nye ordningen vil favorisere de sterkeste, og pasientsikkerheten vil svekkes. Turnustjenesten representerer trygghet og kontinuitet og bør styrkes, ikke legges ned.
Som mange vil være kjent med, foreligger det nå et forslag om å legge ned turnustjenesten til fordel for en ny toårig nybegynnerstilling med ett år sykehustjeneste uten krav til tjeneste i indremedisin eller kirurgi, etterfulgt av ett år i allmennpraksis. Direktoratet ønsker å gå bort ifra de kliniske ferdighetslistene til fordel for økt fokus på samhandling, kommunikasjon og rolleforståelse. Dagens trekning opphører, og ordinær jobbsøknad mot slutten av grunnstudiet innføres. Retten til turnuslegestilling faller bort.
Direktoratets forslag vil svekke breddekompetansen og samhandlingen mellom hovedfagene, og vil trolig få vesentlig betydning for pasientsikkerheten, legens basale ferdighetsnivå og deres evne til å fungere selvstendig på legevakt og i distriktet (1). Konsekvensen er en vesentlig svekking av pasientsikkerheten langs to akser. Den enkelte legen vil få mindre trening i de sentrale akuttmedisinske fagene, samtidig som ferske cand.med.-er med bristende forutsetninger fra inn- og utland er tiltenkt deltakelse i vaktsjiktene på for eksempel barneavdelinger og fødeavdelinger. I utredningen foreslås det at sykehusåret (i sin helhet) avtjenes for eksempel ved avdeling for revmatologi eller ortopedi før man reiser ut i kommunehelsetjeneste og legevakt. Direktoratet lufter dessuten at turnuslegene kanskje kan begynne rett i allmennpraksis, for deretter å avtjene sykehusåret.
Overgang til søknadsbasert opptak åpner for en skjult diskriminering av de utenlandske søkerne. Utfordringen burde vært håndtert på en annen måte. Loddtrekningen har vært en rettferdig ordning som både studentene og Legeforeningen har ønsket å videreføre (2). En Questback-undersøkelse blant legestudentene i Tromsø medio mai 2010 viste at 77 % av studentene var for trekning av turnusplass (Axel Lupton, personlig meddelelse). Etter hvilke kriterier skal en stud.med. som søker nybegynnerstilling få vurdert sin søknad uten karakterer? Etternavn? Utseende? Kjønn? Hvilken avdelingsleder kan håndtere 900 årlige søknader på en rettferdig måte? Hva med dem som har særskilte behov for tilrettelagt plassering? Hva med dem av våre yngste kolleger med kronisk sykdom? Hvem vil ta imot dem?
Kort fortalt må Helsedirektoratets forslag nok en gang avvises. La oss heller bygge videre på den turnustjenesten som gjennom tiår har bidratt til høyning av det kliniske ferdighetsnivået og til utjevning av forskjellene etter grunnstudiet (3). I 2009 var 41 % av de norske legestudentene i utlandet. 77 % av disse studerte i Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Turnustjenesten har vært og er fortsatt en garanti for fagligheten blant norske leger, og den fortjener ikke å bli nedlagt. En god turnustjeneste er minst like viktig i dag som i starten for 55 år siden.
Kvalitet før kvantitet
Et halvt års ventetid er uønsket, men det er ikke nok til å kvele hele ordningen. Kvaliteten må økes gjennom mer veiledning og oppfølging av turnuslegene, og det må utvikles oppdaterte og nasjonale krav til kliniske ferdigheter. Gruppebasert veiledning kan innføres i alle fylker på sykehus og i distrikt. Her vil man kunne fokusere på samhandling, rolleforståelse, feilbehandling og overordnede problemstillinger i helsetjenesten. Obligatorisk introduksjonsuke og systematisert trening på akuttmedisinske problemstillinger kan innføres på alle steder. Fylkesmannsembetene må styrkes slik at de kan føre aktivt tilsyn med – og veiledning av – kvaliteten på turnusplassene, gjerne i samarbeid med Legeforeningen. Dagens ensartede turnustjeneste gir legitimitet til tjenestens funksjon som myndighetenes kontroll av nye leger. Denne funksjonen er viktig og må styrkes.
Videre må trekningen videreføres. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell må styrkes og deres praksis kvalitetssikres slik at forutsigbarheten blir så stor som mulig innenfor rammen av tilfeldig nummertildeling og slik at alle plasser blir benyttet. Hvem tror at forutsigbarheten og rettferdigheten ivaretas når sykehusadministrasjonene overtar denne oppgaven? Hvem skal for eksempel betale for reise og opphold for å delta i intervju? Et søknadsbasert opptak vil favorisere de ressurssterke – men ikke nødvendigvis de best kvalifiserte. Med dette etableres en grobunn for ukultur i legegruppen. Språkkravene kan innskjerpes innenfor rammen av dagens ordning, slik at vi hindrer situasjoner der sykehus mottar turnusleger som verken forstår eller gjør seg forstått på norsk. Det er håp om at autorisasjonskontorets økte fokus på dette vil slå inn allerede ved turnustrekningen nå i vår.
Legeforeningen bør initiere en prosess for å vurdere om man kan inkludere turnustjenesten i et helhetlig utdanningsløp for norske leger, slik at cand.med. på norskfinansierte plasser i inn- og utland får prioritet til turnustjenesten. Dette burde la seg gjøre hvis vi erkjenner at turnustjenesten faktisk er det den er; et nødvendig utdanningsløp og bindeledd mellom studiet og full autorisasjon som lege.
Dagens turnustjeneste er i det alt vesentlige en god ordning. For oss som jobber med turnuslegene i det daglige, stemmer ikke myndighetenes oppfatning av en tjeneste på bristepunktet med vår virkelighet. Legeforeningens forskningsinstitutts siste kartlegging ga samlet sett et godt inntrykk. På en skal fra 1 – 10 der 10 er best, skåres det for alle parametre (bredde, helhet, mengde, veiledning og supervisjon) ved alle sykehus i snitt 7,11, 7,18 og 7,19 (4) for de tre halvårene i 2007 og første halvdel av 2008. Det samme inntrykket får vi av Benedicte Tveter Kivles avhandling fra 2009 om turnuslegers erfaringer fra sykehusturnus: «Krisebeskrivelser stemmer ikke med det bildet mine undersøkelser tegner» (5).
Turnuslegene har en viktig plass i våre sykehus og kommuner, og deres rolle, kompetanse, ansvar og veiledningsbehov er godt kjent i kollegiet, blant andre aktører i helsetjenesten og ikke minst blant våre pasienter. I de pågående omstillingene i helsetjenesten representerer turnustjenesten trygghet, helhet og en god skole. Turnustjenesten må styrkes – ikke legges ned!
