Viktigheten av faglighet og kvalitet i turnustjenesten ble påpekt av mange da landsstyret debatterte fremtidens turnustjeneste.
Diskusjonen fortsatte i pausene. Foto Lise B. Johannessen
Landsstyret hadde en bred og grundig debatt om turnustjenesten. Bakgrunnen for debatten var Helsedirektoratets utredning Turnustjenesten for leger – en helhetlig gjennomgang som kom i mars 2008 (1 ). Utredningen inneholder bl.a. et forslag om treårig pliktløp for leger. Forslaget møtte motstand i Legeforeningen og Landsstyret 2008 uttrykte i en resolusjon kritikk til den foreslåtte ordningen. To år senere foreligger rapporten Nybyrjarstilling for legar – praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar (2 ) som bl.a. foreslår at turnustjenesten i sin nåværende opptaksform basert på loddtrekning, erstattes med et toårig løp med ett år i spesialisthelsetjenesten og ett år i kommunehelsetjenesten. Den nye tjenesten foreslås å være søknadsbasert.
Hege Gjessing presenterte sentralstyrets saksfremlegg og understreket at Legeforeningen vil arbeide for å utarbeide en bred strategi for turnustjenesten.
Det ble påpekt at det må sikres et likt innhold og likt krav til tjenesten. – Hvis det ikke stilles krav, blir det svært ulikt hva man står igjen med etter ett år i spesialisthelstejenesten, sa en.
Loddtrekning versus søknadsbasert ordning
Landsstyret mente at det må gjøres noe med ordningen, men var uenige om virkemidlene. Flere mente imidlertid at tiden er inne for å vurdere et søknadsbasert system og avvikle loddtrekning
Representanter for distriktene ga uttrykk for at turnus er viktig for rekruttering til distriktene, og de var bekymret for at en søknadsbasert ordning vil føre til at få vil søke seg til distriktene. En mente at direktoratets forslag svekker breddekompetansen. Noen mente også at en søknadsbasert ordning vil være en for stor utfordring for kommunene i forhold til å ta imot og vurdere alle søknadene.
Medisinstudentenes delegater og talspersoner for bl.a Yngre legers forening mente at en søknadsbasert ordning vil være en god ordning.
Ingen støttet forslaget om at tjenesten skal vare i to år. Representanter for alle de ulike organisasjonsleddene mente det bør holde med seks måneder i allmennpraksis.
Ga råd til sentralstyret
Debatten resulterte i at Landsstyret vedtok følgende råd til sentralstyret i det videre arbeidet med behandling av saken:
Landsstyret gir sentralstyret fullmakt til å arbeide videre med endringer i turnustjenesten i dialog med helsemyndighetene:
Landsstyret vektlegger høy kvalitet i tjenesten. Tilstrekkelige språkkunnskaper er et viktig element.
Tjenesten bør bestå av 12 måneder i sykehus og seks måneder i allmennmedisin. Tjenesten i sykehus må kvalitetssikres med obligatoriske sjekklister, tydelig målbeskrivelse, god veiledning og det må gis tilstrekkelig kompetanse innen akutt indremedisin og kirurgi.
Sentralstyret gis anledning også til å arbeide videre med en modell som kan innebære overgang til en søknadsbasert ordning.
