Ny kunnskap om sammenhengen mellom tidlige belastninger og senere helse må få konsekvenser for politikk, forskning, utdanning og praksis.
Trond Egil Hansen presenterte statusrapporten. Foto Lisbet T. Kongsvik
Dette er noe av innholdet i resolusjonen som landsstyret vedtok med utgangspunkt i Legeforeningens statusrapport Da lykkeliten kom til verden – om belastninger i tidlige livsfaser(1 ).
Trond Egil Hansen, leder i Allmennlegeforeningen, presenterte hovedpunktene i rapporten før det ble åpnet for debatt. Etter debatten vedtok landsstyret følgende resolusjon:
De fleste barn i Norge har god helse og et godt oppvekstmiljø. Likevel er det slik at en del barn utsettes for belastninger i tidlige livsfaser som fører til helseproblemer og sykdom senere i livet. Et viktig grunnlag for god helse legges i fosterstadiet og tidlig barndom.
Barns helse påvirkes av mors og fars livsstil og livssituasjon. Det viktigste forebyggende tiltaket er å sikre barn oppvekst i nærvær av tydelige og ansvarlige voksne. Tidlig intervensjon og behandling er viktig for å optimalisere utsatte barns oppvekstvilkår
Legeforeningen mener at:
Ny kunnskap om sammenhengen mellom tidlige belastninger og senere helse må få konsekvenser for politikk, forskning, utdanning og praksis.
Kvinner i fertil alder må kjenne til skadevirkningene av røyking, alkohol og annen rusmiddelbruk i svangerskapet.
Fastlegens rolle i svangerskapsomsorgen må styrkes.
Det må legges til rette for trygge fødsler med minimal risiko for uønskede hendelser, alle fødeinstitusjoner må tilfredsstille kvalitetskrav.
Alle kommuner må ha et tilbud om faglig veiledning av foreldre og foresatte.
Tiltak som bedrer tilknytning mellom barn og foreldre må iverksettes tidlig.
Det må bli bedre samarbeid mellom involverte faggrupper som skal ivareta barn både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Det må skapes en lettere hverdag for foreldre med funksjonshemmede og kronisk syke barn, mellom annet gjennom lettere tilgang til praktisk hjelp.
Psykiatrisk spesialisthelsetjeneste for barn og unge må inkludere spesialister i barne- og ungdomspsykiatri.
Allmennmedisinsk, barnepsykiatrisk og pediatrisk forskning må styrkes og tverrfaglig forskning må vektlegges.
