Old Drupal 7 Site

Er intensivavdelinger pasientsikre?

Albert Castellheim Om forfatteren
Artikkel

Chiche, J-D

Moreno, R

Putensen, C

Patient safety and quality of care in intensive care medicine

584 s, tab, ill. Berlin: Medizinisch Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, 2009. Pris EUR 80

ISBN 978-3-941468-11-5

European Society of Intensive Care Medicine står bak denne utgivelsen som omhandler kvalitet og pasientsikkerhet på intensivavdelinger. Målgruppen er leger som arbeider på intensivavdelinger, men hele eller deler av den kan leses av andre leger og faggrupper (sykepleiere, farmasøyter og ernæringsfysiologer) samt ledere (leger og ikke-leger) av slike avdelinger.

Pasientsikkerhetsbevegelsen begynte for ca. 20 år siden med publisering av Harvard Medical Practice Study (1). I 2001 ble en berømt rapport publisert fra The Institute of Medicine (2) som estimerte at opptil 98 000 personer årlig døde på sykehusene i USA som følge av unngåelige medisinske feil. Året etter kom britene med en like urovekkende rapport (3). Opinionen mot feil og forsømmelser i sykehus ble så stor at både legeprofesjonen og EU-kommisjonen begynte å engasjere seg i pasientsikkerhet i Europa, noe som bl.a. førte til Luxembourg Declaration on Patient Safety i 2005 (4). Utgivelsen bør vurderes på denne bakgrunnen med et kunnskapsbasert perspektiv. Hensikten er å forebygge feil på intensivavdelinger, som internasjonalt har vist seg å forekomme for hyppig, opptil 74 per 100 pasientdager. Selv dette urovekkende høye tallet kan være underestimert fordi det er basert på selvrapporteringsstudier. Enda viktigere er langt alvorligere feil som underrapporteres systematisk, og altså ikke fanges opp av slike studier (5), f.eks. ikke adekvate tidalvolumer hos pasienter med akutt lungesvikt. Den høye frekvensen av alvorlige hendelser representerer mangler i pasientsikkerheten som i seg selv er kvalitetsmål, kanskje kvalitetens aller viktigste dimensjon, i hvert fall sett fra pasientens side.

Boken er omfangsrik, med mer enn 120 forfattere fordelt på 55 kapitler i 11 seksjoner. En del seksjoner er klinisk orienterte, f.eks. First do no harm som med sine 13 kapitler er den lengste seksjonen. Den handler om hvordan man unngår å tilføre skade i diverse kliniske situasjoner, som gjenoppliving med væske og mekanisk ventilering. En del andre seksjoner er egnet til å opplyse om teoriene bak kvalitet og pasientsikkerhet. I seksjonen Structure and process savner jeg et kapittel om betydningen av lederskap for pasientsikkerhet. Til syvende og sist er nemlig pasientsikkerhet et lederansvar. Seksjonen Ethical issues innholder to kapitler, og her savner jeg et kapittel om Quality of death, for å aktualisere etiske problemstillinger rundt unødvendig medisinsk behandling av døende pasienter på intensivavdelinger.

Teksten ville blitt mer solid med et stikkordregister og en ordliste. Det finnes en del identiske ord, som efficacy og effectivity, med forskjellige betydninger i forskjellige felt som kvalitet/pasientsikkerhet, organisasjon/ledelse og helseøkonomi, hvor en ordliste kunne forhindret forvirring.

Dette verket er unikt i sitt slag og veldig informativt om kliniske problemstillinger. Det blir godt belyst at pasientsikkerhetsarbeid krever en systematisk og flersidig tilnærming, hvor avdelingens kultur samt legenes kunnskaper og holdninger er avgjørende.

Anbefalte artikler