Ræder, MG.
Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin
525 s, tab, ill. Oslo universitetssykehus, Ullevål, 2010
ISBN 978-82-92354-09-4
Denne grunnboken er ment som bakgrunn for og supplement til kurset «Pre- og postoperativ behandling og intensivmedisin», som er et obligatorisk kurs for spesialiteten generell kirurgi. Den egner seg nok også best for de som har noe fartstid innen kirurgien. Har man deltatt på en del møter mellom kirurger og anestesileger, vil man kjenne igjen svært mange problemstillinger som omhandles. Etter noen innledningskapitler med repetisjon av cellebiologi, immunologi og sårbiologi, tar forfatteren for seg overvåkning av ulike kroppsfunksjoner hos kirurgiske intensivpasienter. Med disse kapitlene følger også en nokså grundig gjennomgang av normalfunksjonen til de ulike organsystemene. Til sist dreier det seg om væskebehandling, sepsis og spesielle forhold hos traumepasienter.
Teksten er delt i to fordypningsnivåer. Dette mener jeg er en stor fordel. Boken bør nok i utgangspunktet leses fra perm til perm, og det at man ved første gangs gjennomlesning kan sjalte ut det mest dyptpløyende, gjør den overkommelig. I tillegg er viktige momenter uthevet med rød skrift, og utvalget av disse knaggene virker fornuftig.
Dessverre er teksten belemret med svært mange skrivefeil, orddelingsfeil, trykkfeil og stedvis dårlig språk. Dette gjør den mye mindre lesevennlig enn en norsk lærebok burde være. Det er synd fordi forfatteren i utgangspunktet har en muntlig stil som kunne ha fungert veldig bra. Illustrasjonene fungerer heller ikke optimalt. Ofte er de for detaljerte og inneholder mer informasjon enn det som omhandles i teksten. Dermed fyller de ikke sin hensikt: å gjøre tung fysiologi forståelig for praktisk rettede kirurger. I nyere lærebøker er det også blitt vanlig med referanser til artikler for å dokumentere i hvert fall en del påstander. Her anbefales en rekke artikler etter hvert kapittel for videre lesning. Der forfatteren fremmer syn som strider mot praksis på egen avdeling, hadde imidlertid en artikkelreferanse i teksten vært kjærkommen.
Til tross for disse manglene synes jeg det er nyttig å investere tid i dette verket. Man får en rekke gullkorn som kan være vanskelig tilgjengelig andre steder, og man tvinges til å repetere en del basal fysiologi som gjerne forflytter seg langt bak i arkivet. Boken gir god ballast til å kunne delta aktivt på intensivmøter, og den vil være god å ha når man etter hvert skal ta et mer helhetlig ansvar for sine pasienter.
