Skårderud, F
Haugsgjerd, S
Stänicke, E.
Psykiatriboken
Sinn-kropp-samfunn. 538 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010. Pris NOK 495
ISBN 978-82-05-38027-1
Ifølge forfatterne er dette en lærebok i psykiatri for helse- og sosialarbeidere som har psykisk helse som virksomhet, og som er relevant for en rekke profesjonsstudier og profesjoner. Forfatterne har knyttet til seg ni medarbeidere som har utarbeidet hver sine kapitler på bakgrunn av sin ekspertise. De tre hovedansvarlige har ønsket at boken som helhet skal vektlegge samtalebehandling i forskjellige former.
Del 1 handler om feltet: definisjoner, helsearbeideren, psykiatriens historie og forskjellige forståelsesformer, del 2 om undersøkelse og behandling, og del 3 omhandler de forskjellige lidelsene, hvor det også er ispedd noen behandlingsaspekter. Beskrivelsen av lidelsesformene (personlighetsforstyrrelser, angstlidelser, psykotiske tilstander osv.) begynner først på side 269. Det betyr at nybegynnere som leser boken fortløpende, vil lese om behandling av noe de ikke skjønner hva er.
Styrken er en fornuftig integrasjon av filosofiske, kulturelle, psykologiske og relasjonelle aspekter ved psykiatriske fenomener, slik som det særlig kommer frem under temaene spiseforstyrrelser og selvskading. Mentaliseringsbasert tilnærming, som handler om hjelp til å se oss selv utenfra og andre innenfra og derigjennom forstå oss selv og andre, er også fremstilt på en klinisk nyttig måte. Forfatterne er skeptiske til manualiserte intervensjoner som er lette å lære, og som ukritisk anbefales samtidig som klinisk skjønn og erfaring neglisjeres. Dette er ifølge forfatterne en fare ved kognitiv terapi, men selv undervurderer de betydningen av kompetanse og erfaring ved utøvelse av farmakoterapi. De skriver f.eks. at medikamentell behandling ved psykotiske tilstander ikke krever noen stor innsats i tid. I dag legges det imidlertid mye vekt på saklig informasjon om psykofarmakas virkninger og bivirkninger og betydningen av etterlevelse av behandlingsråd. Dette krever en god terapeutisk allianse som forutsetter både psykologisk og biologisk kompetanse, tålmodighet og mye tid. Forfatterne virker ambivalente til farmakoterapi og legger for stor vekt på legemiddelindustriens propaganda, bivirkninger av medikamentene og advarsler mot bruk. I tillegg er retningslinjene for riktig anvendelse, slik som de beskrives i boken, mangelfulle.
Forfatterne forsøker å gi et innenfra-perspektiv der pasientens subjektive erfaringer og opplevelser blir vektlagt, i tillegg til det vanlige beskrivende utenfra-perspektivet. Her lykkes de langt på vei med en utvidet horisont, som riktignok skjemmes noe ved at individene blir borte i betegnelser som «schizofrene», «autister» og «misbrukere». Det er rikelig med referanser til annen litteratur.
Alt i alt synes jeg at boken er nyttig for målgruppen, men den er for vinklet til å kunne anbefales som basisbok for medisinstudenter. Den har likevel mange viktige tilleggsmomenter som ikke vanligvis finnes i lærebøker i psykiatri, og som gir verdifull ballast for leger og alle andre som arbeider med psykisk helse.
