Crist, DT
Scowcroft, G
Harding Jr, JM
World ocean census
A global survey of marine life. 256 s, tab, ill. Richmond Hill, ON: Firefly Books, 2009. Pris USD 40
ISBN 978-1-55407-434-1
Hvis man tenker seg at alt land skyfles ut i havet og fordeles jevnt utover, ville jorden bli dekket av hav med en dybde på 2 km. Havet er den suverent største biotopen og samtidig den minst kjente. Bare ca. 5 % er noenlunde godt utforsket. Hver dag i vår tid oppdages nye livsformer, ikke minst på de store havdypene, som man for vel 100 år siden mente var så godt som uten liv. Derfor er det fristende å anskaffe seg en bok som gir seg ut for å presentere en «census», dvs. en systematisk oversikt. Denne boktittelen er imidlertid misvisende. I stedet for kortfattede presentasjoner av arter, deres klassifikasjon, leveområder, utseende og fysiologi, slik som man ville ventet, er boken en samling frittstående, populærvitenskapelige artikler. Agendaen er å fortelle om virksomheten til en internasjonal, løst sammensatt gruppe marinbiologer, finansiert av Alfred P. Sloan Foundation. Gruppens navn er «Census of marine life». Forskerne som omtales, kalles hele tiden censusforskere, observasjoner er censusoppdagelser, og feltstudiene er alltid censusekspedisjoner. I enkelte korte avsnitt blir ordet census gjentatt seks ganger. Dette er unødig klossete. Men hvis man kan holde eventuell irritasjon akademisk nedtonet, får man her, tross alt, mye for pengene.
Artiklene er skrevet i en åpen og tilgjengelig stil. Det er verdifullt at noen av forfatterne legger vekt på tidsaspektet når de omtaler artsmangfoldet i havet. På grunn av giftdumping, forsuring, oppvarming og ukontrollert trålfiske er havets økologi i rask endring. Eksempler som omtales, er den prekære nedslaktingen av mange haiarter og hvalarter i vår tid. Et annet kapittel handler om menneskenes innvirkning på den pelagiske tunfiskbestanden. For blå tunfisk finnes det mange historiske kvantitative data og fascinerende bilder fra det 19. århundres mer bærekraftige fangstmetoder. Etter hvert som fangstene blir mindre, øker prisene, og innsatsen for å trekke opp de siste representantene for svinnende bestander blir enda større. Det er tankevekkende hvor store de enkelte eksemplarene av torsk, hellefisk og stør en gang var. Den kanadiske fiskeribiologen Daniel Pauly introduserte i 1995 betegnelsen skiftende grunnlinje (shifting baseline) for å beskrive hvordan standarden vi bruker for å definere hva som er normalt, degraderes med tiden. Det som er normalt, bestemmes ut fra våre egne livsspenn. Vi tar ikke inn i vår bevissthet at de fleste av jordens kystområder var fulle av liv bare for kort tid siden.
En annen artikkel handler om de store havstrømmene og deres betydning for livet i havet. Mønsteret for disse samlebånd for liv påvirkes av oppvarming av polområdene med bl.a. den uventede effekten at stadig flere dype havregioner blir hypoksiske og livløse. Slike raske endringer nettopp i vår tid gjør det viktig og verdifullt at marinbiologisk forskning øker i omfang og at spesialfartøyer for utforskning av havet, i alle dybder, nå øker i antall.
Den største delen behandler funn og observasjoner av hittil ukjente arter, f.eks. på eller nær bunnen under Larsen Ice Shelf ved Antarktis. Man må i mange tilfeller introdusere nye klasser for å få dem inn i systematikken. Vi blir tatt med på marinbiologiske ekspedisjoner i de fleste havområdene og blir kjent med censusforskere. Bildematerialet er til dels spektakulært, mens teksten ofte blir for overfladisk. Jeg savner opplysninger om dyrenes fysiologi. Hva lever egentlig copepods, polychete-ormer og siphonoider av? Hvilken rolle for næringskjedene i havet spiller de mange marine bakterieartene? Som kunnskapsbasis blir dette for tynt.
Skal man kjøpe kun én bok om dette generelle emnet, vil jeg heller anbefale en annen (1), som har én forfatter, en kunnskapsrik marinbiolog som skriver godt, og som hele veien har et høyt forklaringsnivå.
