Einhorn, S.
Veier til visdom
171 s. Oslo: Cappelen Damm, 2010. Pris NOK 299
ISBN 978-82-02-32253-3
Forfatteren er overlege ved Radiumhemmet i Stockholm og professor i etikk ved Karolinska Institutet. Han føler at vi som mennesker har fire oppgaver: å søke etter sannheten, å leve etter etikkens bud, å elske våre medmennesker og å vinne frem til visdom. Denne boken handler om den fjerde oppgaven – visdommen.
De sju kapitlene omhandler de forskjellige sidene ved visdom og hvorledes vi kan vinne visdom gjennom livet. Forfatteren definerer visdom som: «en dømmekraftig, omtenksom og pragmatisk evne til aktivt å forholde seg til viktige spørsmål som ikke har noe entydig svar». Visdom handler ofte om å finne løsninger på problemer. Det er vanskelig, og det er lett å gjøre feil. Den vise har ydmykhet til å erkjenne feil og lære av dem. Derfor tar det tid å vinne frem til visdom, og det er en kobling mellom alder, erfaring og visdom.
Forfatteren bygger på en omfattende lesing av historie, filosofi, religion og etikk. Han drøfter både den positive visdommen og den negative dumheten, og kanskje kan den avgjørende forskjellen sammenfattes i denne setningen fra Talmud: «Den vise søker visdommen, den dumme tror han har funnet den.» Vanlige hindringer på veien til visdom er skråsikkerhet, fanatisme eller til og med fundamentalisme, sinne, forutinntatthet og egeninteresse. Den vise er også god mot sine medmennesker. I en av sine tidligere bøker, Kunsten å være snill (1), skriver forfatteren at det lønner seg å være snill, for da er andre snille mot deg.
Forfatteren skriver godt, og teksten er full av tankevekkende historier og sitater. Oversettelsen fra svensk er god. En liten svakhet er at det mangler både fullstendige litteraturreferanser og et stikkord- og personregister. Derfor er det ikke så lett å finne tilbake til de stedene man gjerne vil tenke mer over.
Hvem kan ha nytte av denne boken? Det selvfølgelige svaret er: alle. Men den er spesielt viktig for leger fordi de stadig må håndtere vanskelige problemer uten skråsikkerhet, men med forståelse og godhet. Leger må daglig kjempe med et paradoks: Vi skal kunne faget vårt og føle oss trygge på denne kunnskapen. Men den skal brukes til å hjelpe medmennesker i situasjoner som ofte ikke har noen god løsning. Den vise kan håndtere slike dilemmaer på en god måte, og jeg tror denne teksten kan være en god hjelp.
