Screening for psykisk utviklingshemning hos voksne

Psykisk utviklingshemning innebærer mangelfull læringsevne samt manglende evne til å nyttiggjøre seg kunnskaper på en adekvat måte. Ofte innebærer diagnosen omfattende og langsiktige støttetiltak i form av omsorg og habilitering. For å kunne sette i verk riktige og nødvendige tiltak er det imidlertid ofte en betingelse at diagnosen er stilt. Sentrale myndigheter overfører dessuten penger til kommunene ut fra innrapportert antall psykisk utviklingshemmede.

I ICD-10 er psykisk utviklingshemning definert som «en tilstand med stagnert eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som viser seg i utviklingsperioden». Fire kategorier angir graden (lett, moderat, alvorlig og dyp), og siden diagnosen uttrykker avvik fra det vanlige, vil overgangen fra normal tilstand til lett grad av utviklingshemning (IQ 50 – 69) være flytende. IQ-testing, adaptiv funksjonstesting og omfattende anamnese blir anbefalt som del av utredningen (1). Ettersom psykisk utviklingshemning er en livslang tilstand, trengs det et betydelig sammensatt kartleggingsarbeid før diagnosen blir stilt (1).

I dag foreligger det flere tester der hensikten er å gi en rask screening av kognitive ferdigheter, men kun et fåtall av dem er oversatt til norsk og godt etablert innenfor norsk testtradisjon. Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI) (2) foreligger i norsk utgave (3, 4). Den inneholder to deltester for verbal IQ og to deltester for utførings-IQ. Disse likner på deltester fra fullskalainstrumentet Wechsler Adult Intelligence Scale III (WAIS-III), som også finnes på norsk (5). WAIS III er betydelig mer omfattende enn WASI. For Kaufmann Brief Intelligence Test (K-bit) finnes det ikke noe norsk normmateriale (6). Mini-Mental State Examination (MMSE) er en rask screening av kognitive forhold. Den ble i utgangspunktet laget i tilknytning til demensutredning (7).

Selv om de ovennevnte testene er å foretrekke, har de på ulike måter svakheter – ved at de enten er tidkrevende å administrere, krever særlig opplæring/kompetanse, ikke har noe godt normgrunnlag eller ikke er laget for å fange opp generelt evnenivå, men skal avdekke spesifikke symptomer.

The Hayes Ability Screening Index (HASI) ble utviklet av Susan Hayes i 2000 som følge av at lovbrytere med utviklingshemning ikke ble identifisert og derfor i liten grad fikk tilrettelagt og tilgjengelig støtte (8). Utredning av utviklingshemning ble i hovedsak gjort i de tilfeller der det var påfallende atferdsproblemer, ikke der personen var preget av tilbaketrekning eller unnvikelsesatferd eller hadde en tilsynelatende adekvat opptreden (9). HASI er funnet egnet innen strafferetten som en kortfattet screeningtest for å finne dem som trenger en mer omfattende utredning med tanke på ev. utviklingshemning (10). Utgangspunktet er at den skal være lett å bruke, rask å gjennomføre (5 – 10 minutter) og anvendbar for ulike kompetansegrupper. Samtidig har man funnet at HASI korrelerer godt med instrumenter for intelligenstesting og instrumenter for måling av adaptiv funksjon (10, 11).

HASI inneholder fire deltester – noen innledende bakgrunnsopplysninger, baklengsstaving av et ord på fem bokstaver, en problemløsningsoppgave og klokketegning. Deltestene er satt sammen ut ifra målsettingen om å bygge opp et instrument som oppfyller krav til presisjon, tilgjengelighet og tidsbesparelser (9).

Formålet med studiene som presenteres her, har vært å validere HASI for å vurdere om den kan brukes som en enkel grovkartlegging for å avdekke behov for videre undersøkelser av intellektuell funksjonsevne. I denne artikkelen slår vi sammen funn fra tre tidligere studier der HASI i norsk oversettelse har vært utprøvd i ulike utvalg (12 – 14).

Resultater

De tre delstudiene omfattet henholdsvis 73, 143 og 48 personer, til sammen 264. Det var 204 menn og 60 kvinner. Den skjeve kjønnsfordelingen skriver seg primært fra delstudie 2. Alder og testresultater er fremstilt i tabell 1.

Tabell 1

undefined

Tabell 1  Alder og testskårer i tre utvalg (n = 264) (12 – 14)
	Gjennomsnitt	95 % KI	Minimum	Maksimum
Alder (år)	35,6	34,1 – 37,1	17	72
HASI	82,5	81,1 – 83,9	49,2	96,4
WAIS-III/WASI	88,7	86,6 – 90,9	45	129
Verbal	85,1	83,0 – 87,2	45	127
Utføring	94,4	92,3 – 96,6	47	129

Samvariasjonen (Pearsons r) mellom HASI og WAIS-III/WASI var 0,73 (p < 0,001). Intern reliabilitet (Cronbachs α) ble beregnet på bakgrunn av deltestene i HASI (α = 0,77). Figur 1 viser hvordan testene HASI og WAIS-III/WASI samvarierer.

Figur 1  Samvariasjon av skårer fra HASI og WAIS-III/WASI i tre utvalg (n = 264) (12 – 14)

HASI viste en sensitivitet på 0,97 og en spesifisitet på 0,61 ved oppgitt grenseverdi av HASI på 85 i forhold til IQ < 70. Antall falskt positive testresultater var 87. Ved å sette ned grenseverdien for positiv screening fra 85 til 81, ble sensitiviteten 0,95 og spesifisiteten 0,72 (data ikke vist).