Simón, C
Pellicer, A
Stem cells in human reproduction
Basic science and therapeutic potential. 2.utg. 262 s, tab, ill. London: Informa Healthcare, 2009. Pris GBP 135
ISBN 978-0-4154-7171-8
Målgruppen er dem som arbeider med forskjellige aspekter av reproduksjonsmedisin og har interesse av å holde seg orientert om den nyeste utviklingen innen forskning, utvikling og anvendelse av embryonale stamceller. Boken består av fem seksjoner (I-V), som er bygd opp rundt et spesielt tema og består av flere velskrevne, veldokumenterte og fint illustrerte artikler, totalt 21.
De fire første seksjonene er en oppdatering av den første utgaven (2007) og inneholder artikler som diskuterer stamcellers potensial i forhold til utviklingen av gameter, trofoblast- og endometrial celler som muligens kan anvendes i nye måter å behandle infertilitet på i fremtiden. I seksjon V tar forfatterne for seg forskningsutviklingen basert på humane embryonale stamceller. Her rapporterer man fra studier om hvordan humane embryonale stamceller (human embryonic stem cells, hESC) kan anvendes til å studere embryoimplantasjon ved å benytte seg av in vitro-modeller, og hvordan man kan utvikle embryonale stamceller uten å måtte bruke overtallige humane embryo, som kan være etisk betenkelig for mange. Det kan være mulig å anvende andre prosedyrer slik som omprogrammering av somatiske celler, oocyttaktivering, embryobiopsier, som ved preimplantatorisk genetisk diagnostikk (PGD), eller ved kjerneoverføring (terapeutisk kloning).
Utfordringen er å dyrke embryonale stamceller og utvikle celler/vev for mulig bruk i behandling basert på regenerativ medisin. Sykdommer som er kandidater for slik behandling i fremtiden, inkluderer hjertesykdommer, diabetes og nervesystemssykdommer slik som Parkinsons sykdom. Begrensende faktorer ligger på utviklingen av embryonale stamcellelinjer og deres potensial til å utvikle seg til nye, differensierte celler som kan erstatte eller reparere skadet eller sykt vev.
Dette verket er en fin oversikt og en verdifull referansekilde for dem som er interessert i å få innsikt i embryonale stamcellelinjer og deres mulige fremtidige anvendelse i både reproduktiv og regenerativ medisin. Jeg vil fremheve kapittel 6 av Gosden og medarbeidere, som tar opp to kontroversielle rapporter som hevder at oocytter fornyes kontinuerlig i løpet av det reproduktive livet (1, 2). Dette utfordrer konsensusoppfatningen om at den totale populasjonen av oocytter i ovariene til pattedyr dannes bare én gang. Påstandene fra forfatterne av rapportene blir avkreftet, men Gosden konkluderer med at man ikke kan utelukke at det eksisterer pluripotente celler i ovariene som under spesielle omstendigheter kan induseres til å generere nye kimceller.
