Brudal, LFH.
Mot
Psykologi i hverdagen. 198 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2010. Pris NOK 298
ISBN 978-82-450-0880-7
Dette er en liten bok, spunnet rundt egenskapen mot, og antakelig ment for alle som har interesse for hverdagspsykologi. Forfatteren trekker inn vågemot som et element i empati, og mot i relasjoner. Hun beveger seg bort fra den vanlige betraktningen om mot som i modige handlinger.
Hun deler villig sine egne refleksjoner og tanker, til tider kanskje vel mye. Innholdet begrenses av for mye jeg-form.
Forfatteren bruker eksempler fra egen klinisk praksis og henter sitater fra litteraturen og ord fra store filosofer og kjente politikere til å belyse og utbrodere tematikken.
Teksten er bygd opp av fem hovedkapitler. Den starter med et eget kapittel hvor Brudal definerer mot. I det andre kapitlet handler det om relasjonsmot. Det tredje kapitlet dreier seg om innlevelse, om hvordan vi kan bli modigere med vår empati. I det fjerde kapitlet drøfter forfatteren forhold ved kroppen vår, og i det siste hovedkapitlet tar hun for seg vår evne til refleksjon og det mot som er nødvendig for en slik aktivitet.
Til tross for at dette er et interessant tema, med kliniske eksempler, relevante sitater og gode refleksjoner, opplever jeg det hele som til dels kjedelig og lite engasjerende. Teksten er, til tross for bruk av forfatterens egne tanker og meninger, preget av avstand, noe oppramsing og intellektualisering. Min emosjonalitet blir dessverre ikke vekket opp, heller ikke min faglige nysgjerrighet. Det kunne vært sagt så mye mer engasjerende og dyptpløyende om narsissisme, eller curling- og helikopterforeldre. Teksten beveger seg etter min mening på overflaten.
Jeg startet med å si at dette er en liten bok, for til tross for 198 sider opplever jeg den som liten og monoton.
Alle med interesse for psykologisk tenking og psykologiske sammenhenger kan lese den, men jeg har vanskelig for å se helt klart for meg den typiske kjerneleseren.
