Old Drupal 7 Site

Lite om postoperative komplikasjoner

Ragnhild Øydna Støen Om forfatteren
Artikkel

Leaper, D

Whitaker, I

Post-operative complications

2. utg. 512 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 35

ISBN 978-0-19-954626-8

Moderne operasjonsbeskrivelser inneholder en setning om at pasienten er informert om mulige komplikasjoner og at de samtykker til inngrepet. Denne juridiske formuleringen blir ofte nettopp det, en juridisk formulering, fordi verken pasienten eller legen har noe ønske om å dvele ved mulige komplikasjoner som man håper å unngå. Pasientrettighetsloven krever imidlertid at man opplyser om det noe upresise «mulige komplikasjoner og bivirkninger». Jeg håpet derfor at denne boken om komplikasjoner kunne gi meg en håndfast oversikt over vanlige komplikasjoner som utgangspunkt for pasientinformasjon. Det er også forfatternes ønske. De skriver i forordet at målgruppen er medisinstudenter og leger under utdanning i kirurgi – for å øke forståelsen for komplikasjoner og som bakgrunn for å veilede pasienter.

Boken utgis i serien Oxford Specialist Handbooks og kommer i lommeformat. 34 forfattere har bidratt med å skrive ulike kapitler, og noen kapitler har flere forfattere. Dette fører til en ujevn fremstilling, og målgruppen blir utydelig. I innledningen forsøker forfatterne seg på en definisjon av komplikasjoner som en uønsket, utilsiktet hendelse som er direkte resultat av kirurgi, og som ikke ville hendt dersom kirurgien hadde gått slik man håpet på forhånd. Imidlertid er enkelte av kapitlene blitt svært generelle, f.eks. bruker man en del plass til å minne om at kirurgiske pasienter vil ha smerter etter operasjonen, og at paracetamol er førstevalg for behandling av smerte. Kapitlet om infeksjoner er godt organisert og delt i naturlige underavsnitt. Imidlertid er det svært overfladisk og helt uten referanser. Mangel på referanser er gjennomgående i hele teksten. Kapitlet om kardiovaskulære komplikasjoner er det lengste, og det er det eneste hvor man gir konkrete råd om utredning i form av flytskjema og behandlingsalgoritmer. De neste kapitlene handler om væskebehandling og ernæring. Deretter følger organspesifikke kapitler. Enkelte av disse er velskrevet, og i for eksempel kapitlet om gastrointestinal kirurgi gir man en oversikt over ulike komplikasjoner, hvilket tidsrom etter kirurgi de forekommer og forslag til utredning ut fra om det dreier seg om tidlige eller sene komplikasjoner.

Men også i dette kapitlet tar man med en hel side om intraoperativ kontroll over blødning fra bekken og milt, hvilket gjør at målgruppen igjen blir utydelig. Andre organspesifikke kapitler er organisert på en annen måte, for eksempel i kapitlet om håndkirurgi, hvor det er listet opp ulike typer operasjoner og hvilke komplikasjoner som er vanlige. Her finner vi lister som repeteres ved hvert eneste nye inngrep, samtidig som en fryktet komplikasjon i form av nerveskade ikke er nevnt. Et kort siste kapittel om medikolegale spørsmål refererer til britisk lovgivning, og blir dermed mindre interessant, selv om det er godt skrevet.

Oppsummert er dette en utgivelse i håndbokformat som man har liten nytte av. Gjennom innholdet i de ulike kapitlene får man for det meste en oversikt over et mer eller mindre normalt postoperativt forløp, uten konkrete råd om utredning eller behandling ved potensielle komplikasjoner. Boken lider under manglende redigering og utydelig målgruppe. Innholdet er for generelt til at etablerte kirurger har nytte av det. Medisinstudenter bør ha en bok med tydeligere fremstilling og dokumenterte påstander i form av referanser, samtidig som lommeformat ikke oppfordrer til lesing fra perm til perm. Jeg kan vanskelig anbefale denne. Jeg er fortsatt på leting etter en vitenskapelig oppdatert fremstilling av vanlige komplikasjoner relatert til kirurgi.

Anbefalte artikler