GABA-analogen pregabalin har vist seg å ha både antiepileptiske (1), anxiolytiske (2) og analgetiske effekter (3), selv om aspekter ved det siste nylig har vært diskutert i Tidsskriftet nr. 10/2010 (4). Disse egenskapene synes ut fra prekliniske undersøkelser ikke å skyldes stimulering av GABAA-reseptorkomplekset, men snarere en presynaptisk binding til α₂δ-subenheten av spenningsavhengige Ca2+-kanaler. Dette skulle gi en dempende effekt uten de GABA-erge midlers misbruks- og avhengighetsproblematikk. Midlet ble imidlertid tidlig overvåket av både de europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter med tanke på misbruk. Chalabianloo & Schjøtt konkluderte i Tidsskriftet i 2009 (5) med «at pregabalin sannsynligvis hadde lavere avhengighets- og misbrukspotensial enn tradisjonelle rusmidler …», men mye tyder på at misbrukspotensialet til pregabalin ikke er godt nok undersøkt (6). Nå foreligger to publikasjoner der man peker på at pregabalin kan misbrukes.
I en kasusbeskrivelse i American Journal of Psychiatry beskrives en 47 år gammel mann som oppfylte DSM-kriteriene for avhengighet (7) og i en gjennomgang av spontanrapportert misbruk eller avhengighet til de svenske legemiddelmyndighetene i perioden 1980 – 2009 fant forskerne at 16 av 198 rapporter omhandlet pregabalin, hvilket forfatterne anser som et tydelig signal på at pregabalin kan være forbundet med misbruk (8). En ny medisins misbrukspotensial er ofte vanskelig å undersøke i kontrollerte studier utført på et lite antall, sterkt selekterte pasienter som følges nøye opp (9). I tidlige faser må vi derfor anvende spontanrapportering for å identifisere misbruk og avhengighet. I lys av dette er disse to tidlige publikasjonene interessante og gir oss grunn til fortsatt å holde øye med pregabalin.
