Påvisning av ulike typer kromosomforandringer i svulsten kan brukes for å klassifisere brystkreft i fire ulike grupper. Komplekse forandringer gir dårligst prognose.
Hege E. Giercksky Russnes. Foto privat
Hege E. Giercksky Russnes har analysert kopitallsendringer i brystkreftsvulster ved hjelp av matriseteknologi (arrayCGH). I avhandlingen Molecular classification of breast carcinomas viser hunat en objektiv vurdering av kompleksiteten i kromosomforandringene i svulsten er en uavhengig prognostisk markør.
– Vi analyserte materiale fra nærmere 600 pasienter og fant at svulster med komplekse kromosomforandringer har en helt annen prognose enn svulster med enklere forandringer. Vi har brukt strukturelle mønstre til å klassifisere svulstene i fire hovedgrupper, hver med spesifikke kromosomforandringer og ulik klinisk utvikling. Dette indikerer at det ligger forskjellige mekanistiske årsaker bak utviklingen av de ulike typene. Pasienter med komplekse forandringer som bare var behandlet kirurgisk, hadde dårlig prognose, sier Russnes.
Kompleksitet i kromosomforandringer var en uavhengig prognostisk markør. Russnes påpeker at hennes data må bekreftes i et uavhengig panel, men det er enkelt å overføre metoden til klinisk virksomhet ettersom matriseteknologi er en veletablert metode. Klassifiseringen kan sannsynligvis vise hvilke pasienter som kan ha nytte av adjuvant behandling, og det er derfor ønskelig å benytte slike markører i kliniske studier.
Russnes disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 23.6. 2010.
ArrayCGH: Matrisebasert metode for å undersøke kopitallsendringer. Metoden kan påvise tap eller ekstra kopier av kromosomområder ned til en viss størrelse.
Komplekse kromosomforandringer: I denne studien brukes CAAI – Complex Arm Aberration Index – som identifiserer lokale områder på en kromosomarm med både tap og ekstra kopier av DNA.
Enklere kromosomforandringer: I denne studien brukes WAAI – Whole Arm Aberration Index – som identifiserer tap eller ekstra kopi av hele kromosomarmer.
