Hoagwood, Kimberly E.
Jensen, Peter S.
McKay, Mary
Children’s mental health research
The power of partnerships. 192 s. Oxford: Oxford University Press, 2009. Pris GBP 35
ISBN 978-0-19-530782-5
Avstanden mellom forskning og praktisk virkelighet kan være stor. Ikke bare tar det år før praksis endres på bakgrunn av empirisk kunnskap, men de problemstillingene forskningen tar opp, kan oppleves lite relevante for praksis. De som står bak denne boken, ønsker å redusere dette problemet. Forskere og brukere må samarbeide for å få bedre forskning om barns psykiske helse, fremhever de. Budskapet er trolig like relevant for andre forskningsfelt.
Både The National Institute of Mental Health i USA og norske myndigheter har som uttalt målsetting å øke brukermedvirkningen både i behandling og forskning, og denne boken er ment som en hjelp for å nå et slikt mål. Den er først og fremst skrevet for forskere, men vil være nyttig lesning for alle som deltar i et forsker-bruker-samarbeid.
Det er seks kapitler. Først understreker forfatterne behovet for, og rammene for, forsker-bruker-samarbeid. Begrepet «bruker» er vidt, det omfatter familier med barn og ungdom, klinikere som står for tiltak, og representanter for miljøene der barna med problemer, lever. Også de som er med på å forme de ytre rammene for tiltak, politikere og administratorer, oppfattes som brukere av forskningen. I tre av kapitlene beskriver forfatterne behovet for å integrere de ulike brukergruppene i forskningsprosessen. I et femte kapittel beskriver man en rekke konkrete eksempler på brukermedvirkning, mens man i det avsluttende kapitlet igjen understreker hvor avhengig forskerne er av innspill fra brukerne for å gjøre forskningen nyttig og levedyktig. Samarbeidet dreier seg om alt fra å la representantene fra miljøene delta i planleggingen av prosjekter gjennom fokusgrupper, til at brukerne samler inn data eller er ansvarlige prosjektledere.
Den som håper å finne de enkle, entydige oppskriftene, blir skuffet. Skribentene understreker først og fremst problemer som må tas på alvor. Løsningene må dikteres av lokale forhold. Forskning om sensitive forhold skaper spesielle problemer, og mange eksempler handler om tiltak for å redusere problematferd blant barn i problemområder i USA. Gjensidig tillit, anerkjennelse av andres kompetanse, evne til kommunikasjon, vilje til å gi fra seg kontroll og makt og fleksibilitet i metodevalg er sentrale begreper.
Boken er ordrik og preget av mange og ganske generelle gjentakelser, f.eks. om behovet for tillit. Dermed kan man oppleve noen passasjer som kjedelige. Ikke alle problemene er like relevante i Norge som i USA. Men skal man gå i gang med et bruker-forsker-samarbeid, vil boken være nyttig. For det legges ikke skjul på at det ved siden av gode personlige egenskaper kreves holdningsendringer hos forskerne.
