helseorganisasjon, Verdens
WHO laboratory manual for the examination and processing of human semen
5. utg. 287 s, tab, ill. Genève: WHO, 2010. Pris CHF 50
ISBN 978-92-4-154778-9
Sædprøveanalyser utføres rutinemessig blant annet ved utredning av infertile par, ved sæddonasjon og etter vasektomi, i tillegg til i diverse forskningssammenhenger. For å sikre at resultatene blir så korrekte som mulig, og at prøvesvar fra ulike laboratorier skal kunne sammenliknes, er standardisering av analyseprosedyrer og kvalitetssikring av laboratoriene av fundamental betydning.
Ekspertene bak den femte utgaven av WHOs manual for å undersøke human sæd har som mål å beskrive hvordan man kan oppnå dette. Den inneholder derfor detaljert informasjon og anbefalinger om de fleste aspektene ved sædprøveanalysen. Manualen er delt inn i tre hoveddeler, i tillegg til referanser og en appendiksdel. I den første hoveddelen tar man for seg standardmetoder og ulike tester for analyse av sædprøver. De to andre hoveddelene omhandler henholdsvis preparasjon av sædprøver og kvalitetssikring av laboratorier som utfører sædprøveanalyser.
Manualen er oversiktlig, lettlest og inneholder mange fine illustrasjoner og lett forståelige tabeller. Totalt sett gjør dette at den egner seg godt både som oppslagsbok og som lærebok, det vil si at den gjerne kan leses fra perm til perm.
I manualen presenterer man en rekke nyheter. For eksempel har man kommet frem til nye referanseverdier for sædprøveanalyser hvor disse er basert på statistiske beregninger av sædprøveanalyser fra menn som oppnådde at deres partner ble gravid innen 12 måneder. Dette har blant annet medført at nedre referansegrenser for spermiekonsentrasjon og normal spermiemorfologi er endret til henholdsvis 15 millioner/ml og 4,0 %. Det er også verd å merke seg at det totale antall spermier per ejakulat ser ut til å være av større prediktiv verdi med henblikk på sjanse for graviditet, enn spermiekonsentrasjon. Dessuten foreslår man en forbedret og samtidig forenklet klassifisering av spermiemotilitet hvor denne deles inn i tre grupper: (i) progressivt motile, (ii) ikke-progressivt motile og (iii) immotile spermier. Interessant er det også å lese anbefalingen om at sædvolum kan måles ut fra sædprøvens vekt, noe som forutsetter at man veier prøveglasset før sædprøven tas.
Det eneste jeg savner etter å ha lest manualen, er en DVD som vedlegg til boken, der man demonstrerer viktige aspekter ved sædprøveanalysen. Som alternativ kunne WHO opprettet en Internett-side med diverse videoklipp.
Manualen er først og fremst beregnet på helsepersonell som jobber med fertilitet. For å kunne tilegne seg så mye kunnskap som mulig, bør spesielt leger og laboratoriepersonell lese den i sin helhet. Dessuten bør laboratoriesjefer iverksette nødvendige tiltak for å tilpasse sædprøveanalysen etter de anbefalingene som man gir i manualen. Det er først etter å ha etablert slike tiltak at både helsepersonell og pasienter fullt ut vil kunne dra nytte av manualen.
Redaksjonsteamet bak den femte utgaven av WHOs manual for undersøkelse og bearbeiding av human sæd har utført en formidabel jobb. De gratuleres herved!
Manualen kan lastes ned gratis fra følgende Internett-adresse: www.who.int/reproductivehealth/publications/infertility/9789241547789/en/
