Dierichx, Kris
Borry, Pascal
New challenges for biobanks: ethics, law and governance
277 s, ill. Mortsel: Intersentia Publishing, 2009. Pris EUR 62
ISBN 978-90-5095-974-2
Biobanker er systematiske samlinger av humant biologisk materiale som blod og vev, innsamlet i forbindelse med diagnostikk, behandling, forskning eller rettslige undersøkelser. Biobanker, både arkivmaterialet og nye samlinger, er av uvurderlig betydning for medisinsk behandling og forskning, ikke minst i lys av utviklingen innen genomikk og informasjonsteknologi. Bruk av biologisk materiale medfører også en rekke etiske og rettslige dilemmaer som denne boken tar opp. Målgruppen angis å være sentrale politikere, lovgivere og fagfolk med ansvar for biobanker.
Dette er en samling artikler presentert på en internasjonal konferanse i Leuven i Belgia i 2009. Boken er inndelt i 19 kapitler med forskjellige forfattere, og forfatterne belyser en rekke temaer innen biobankvirksomhet, som informert samtykke, personvern, medbestemmelsesrett, kommersialisering, rettsmedisin, forskjeller innen europeisk lovregulering og kulturelle perspektiver. Kapitlet om kommersialisering er skrevet av forfattere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hvert kapittel avsluttes med utfyllende referanser og fotnoter. Bakerst er det en liste over bidragsyterne med et kort sammendrag av nåværende funksjoner og interessefelt.
Biobanker er i Norge lovregulert hovedsakelig gjennom behandlingsbiobankloven, som regulerer diagnostikk- og behandlingsbiobanker, og helseforskningsloven, som regulerer forskningsbiobanker. Balansen mellom nødvendig ivaretakelse av personvern og unødvendig byråkratisering og lovregulering innen medisinsk forskning er et tema som stadig debatteres. Forfatterne gir en rekke viktige bidrag til denne diskusjonen. Hvordan skal f.eks. forskeren ivareta informasjonsplikten overfor donoren av biobankmaterialet? Hva er tilstrekkelig informasjon? Hvor bredt kan et samtykke være? Aktualiteten illustreres ved at Helse- og omsorgsdepartementet i mars 2010 utga en omfattende veileder som vedlegg til helseforskningsloven, hvor man spesielt kommenterer informasjonsplikten og samtykke.
I kapitlet om kommersialisering av biobanker er erfaringer fra HUNT Biosciences AS i Nord-Trøndelag sammenliknet med UK Biobank og deCODE genetics. Dette er høyst relevant, ikke minst i lys av at Forskningsrådet gjennom to rapporter, Gode biobanker – bedre helse (1) og Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker (2), slår fast at kommersialisering er nødvendig for å optimalisere helsegevinster basert på forskning med biobankmateriale.
Rettsmedisinske biobanker er omtalt i flere kapitler. De fleste EU-land og USA har rettsmedisinske DNA-banker som inneholder DNA fra åstedsundersøkelser og DNA fra dømte, enkelte også DNA-prøver fra mistenkte. Dette har konsekvenser for individers rettsvern og personvern, og forholdet mellom frihet på den ene siden og sikkerhet på den andre siden problematiseres. Forfatterne klargjør forskjellen mellom det å oppbevare kun DNA-profiler, som bygger på ikke-kodende områder, og DNA-prøver som inneholder hele genomet.
Avslutningsvis er det en beskrivelse av drivkreftene bak store EU-baserte biobankprosjekter som BBMRI (Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure). Det vitenskaplige forskningsfokuset på systembiologien, hvor årsaksforståelsen av sykdom krever store multinasjonale biobanker, fordrer at vi lykkes med en europeisk harmonisering og standardisering av de humane biobankene på tvers av landegrensene.
Jeg anbefaler boken for lovgivere og andre med interesse og forvaltningsansvar for biobanker.
