Robbins, Trevor W.
Everitt, Barry J.
Nutt, David J.
The neurobiology of addiction
307 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 45
ISBN 978-0-19-956215-2
Boken er en oppsummering fra et diskusjonsmøte som ble avholdt i 2008 i Royal Society. På møtet deltok svært mange av verdens ledende forskere innen rusmiddel-nevrobiologi-feltet. Det er ikke angitt noen spesielle målgrupper, men boken henvender seg nok også til dem som står et stykke unna denne forskningen.
Den nevrobiologiske forståelsen av hva som skjer i hjernen under utvikling av rusmiddelavhengighet (addiction) har utviklet seg enormt de siste 10 – 15 årene. Behovet for en felles diskusjon og oppsummering var bakgrunnen for møtet og dermed boken. Foruten å ha et innlednings- og oppsummeringskapittel, er den organisert i fire deler rundt temaene: teorier for utvikling av rusmiddelavhengighet, utvidelsen av avhengighetskonseptet til å omfatte nikotin, spill og overspising, sårbarhetsfaktorer for rusmiddelmisbruk og årsaker til og konsekvenser av avhengighet.
Hver del har fire underkapitler, som jevnt over gir en oversikt over dagens forskningsstatus på de aktuelle områdene. Hvert kapittel har forskjellige forfattere, mens redaktørene har tatt seg av innlednings- og oppsummeringskapitlet.
Resultater oppnådd i dyrestudier utgjør hovedtyngden av det som presenteres. Men det gis god plass også til å diskutere hvordan resultater fra dyrestudier kan overføres til avhengighet hos mennesker. Det trekkes for eksempel flere forbindelseslinjer fra nevrobiologi til psykologisk forskning. I del 4 er det også et kapittel som oppsummerer hvordan ny nevrobiologisk viten kan gi opphav til helt nye behandlingsformer for rusmiddelavhengige.
Teksten er krevende i den forstand at leseren bør ha betydelig innsikt i nevroanatomi, nevrobiologi, farmakologi og forskningsmetoder for å få fullt utbytte. Men selv uten slike detaljkunnskaper får leseren innblikk i et av de mest spennende nevrobiologiske forskningsområdene, der veien fra biologiske oppdagelser til rusmiddelbrukerens daglige liv er kort. Man får også inntrykk av dynamikken i fagfeltet og samtidig innsikt i utfordringer og alt det vi vet for lite om. Alle kapitlene peker på slike utfordringer.
At det er forskjellige forfattere for alle kapitler, gjør at fremstillingen ikke blir pedagogisk enhetlig. Man savner også en gjennomgående linje. Mye av disse manglene rettes imidlertid opp ved den oppsummeringen som gjøres i avslutningskapitlet. Dette er virkelig en perle.
Boken blir neppe en bestselger. Til det er den for basalt forskningsorientert. Men den kan gi økt innsikt og forståelse samt impulser til mange som jobber i rusmiddelfeltet så sant man ikke går seg vill i prefrontale substrukturer, diverse dopaminreseptorer og intracellulære signalmolekyler.
