Verdens helseorgansisasjon
Risk characterization of microbiological hazards in food
Guidelines. 119 s, tab, ill. Genève: WHO/FAO, 2010. Pris CHF 35
ISBN 978-92-4-154789-5
Dette er en del av en serie om mikrobiologisk risikovurdering av mat. Den oppdaterer leseren på teknikken som i dag benyttes for gjennomføring av risikovurderinger på matområdet. Historikken går tilbake til etablering av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og etablering av den såkalte SPS-protokollen (sanitære og plantesanitære spørsmål), der bruk av risikovurderinger ble slått fast som den eneste metoden til regulering av internasjonal handel på det biologiske området (mat, planter, levende dyr og dyreprodukter). Alle bøkene i serien må leses innenfor den forståelsen.
Boken gir en nødvendig forståelse av den delvis svært avanserte matematiske teknikken som benyttes ved etablering av slike risikovurderinger. For en som har arbeidet med slike vurderinger, vil boken være en god oppdatering og en påminnelse om kompleksiteten i slike vurderinger, der man egentlig har som mål både å kvantifisere helekonsekvenser av matbårne infeksjoner og intoksikasjoner og også kunne foreslå intervensjoner. Dette er også problemet: De som skal basere sine vedtak på slike risikovurderinger, vil i regelen ikke kunne forstå den matematiske strukturen i slike modeller.
En mer basal kritikk kan også reises mot de modellene som presenteres. I sin struktur er de forståelsesorientert og prøver å tallfeste en serie sannsynligheter og mulige utfall, men de skal benyttes som prediksjoner som basis for intervensjon. De modellene som skisseres, kan imidlertid være en god ramme for diskusjon av handlingsalternativer hvis alternativene og situasjonen er klart nok definert – som det i regelen ikke er ved gjennomføring av risikovurderinger. En grunnleggende mangel ved de modellene som presenteres, er at de egentlig løsrives fra en kausalforståelse og ikke kan benyttes direkte. Mikrobiologiske risikovurderinger har lenge vært brukt med suksess for å regulere internasjonal handel med levende dyr og dyreprodukter i forhold til spesifikke patogener. På matområdet har man bare helt unntaksvis benyttet redskapet i regulering av handel – som var intensjonen. Slik flyter derfor risikovurderinger over i bedriftenes lovpålagte kvalitetssystemer.
I sum er boken en nyttig og god oppsummering for de få som arbeider med slike vurderinger, men forfatterne tar for lite opp kritisk vurdering av modellene som prediktive modeller og bakgrunn for intervensjon. Dessverre viser også boken hvorfor det er vanskelig for de som skal håndtere risiko (offentlige tilsyn, produsenter, varehandel og forbrukere) å bruke dette redskapet.
