Hos pasienter med leddproteser bør antibiotikaprofylakse overveies i visse tilfeller ved tannbehandling som kan gi bakteriemi.
Stafylokokker er den vanligste årsak til at ledd med proteseerstatninger infiseres. De fleste hevder at stafylokokker normalt ikke forekommer i munnhulen, andre mener at stafylokokker er vanligere der enn tidligere antatt.
Stafylokokker kan kolonisere både friske og syke seter i munnen. Spesielt er eldre med underliggende systemisk sykdom utsatt. Stafylokokker kan nå blodbanen og forårsake ekstraoral infeksjon, selv om det ikke er bevist at dette skjer ofte.
Tannbørsting og tygging på infiserte tenner kan forårsake bakteriemi, som kan ha betydning for infeksjonsrisikoen i ledd. Optimal tannhygiene og regelmessige tannlegebesøk kan derfor være viktigere forebyggende tiltak enn antibiotikaprofylakse. Sene infeksjoner i ledd med protese er så sjeldent at rutinemessig antibiotikaprofylakse ikke er indisert ved invasive inngrep forbundet med bakteriemi.
I 2009 anbefalte American Academy of Orthopedic Surgeons antibiotikaprofylakse ved alle prosedyrer som gir bakteriemi hos pasienter med leddproteser, inkludert tannbehandling. Denne anbefalingen har skapt irritasjon hos mange tannleger, som mener at tidligere anbefalinger fra 1997 og 2003 fra American Dental Association og American Academy of Orthopedic Surgeons i fellesskap er langt mer hensiktsmessige. Der heter det at antibiotikaprofylakse bør overveies ved høyrisiko tannbehandling de to første årene etter innsetting av leddprotese, men bare for spesielt infeksjonsdisponerte pasienter de neste to årene. I en ny oversiktsartikkel argumenterer vi for at tannleger inntil videre bør holde seg til retningslinjene fra 2003 og at dette tas inn i undervisningen av leger og tannleger (1).
