Duffin, Jacalyn
History of medicine
A scandalously short introduction. 2. utg. 495 s, tab, ill. Toronto: University of Toronto Press, 2010. Pris USD 35
ISBN 978-0-8020-9556-5
Det finnes mange lærebøker i medisinsk historie, beregnet på legestudenter og andre på vei inn i et helseyrke. Duffins bok skiller seg ut fra de fleste av dem, ikke minst gjennom tilnærmingen til stoffet. Jacalyn Duffin (f. 1950) er lege og spesialist i hematologi. I tillegg er hun historiker av fag og har doktorgraden i vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi fra Sorbonne i Paris. I 1988 ble hun professor i medisinens historie i den såkalte Hannah Chair ved Queen’s University i Kingston, Ontario, Canada. Hun har omfattende undervisningserfaring, og i 1999 kom første utgave av læreboken History of medicine: a scandalously short introduction ut, basert på hennes forelesninger. Den ble straks meget populær, trykt opp seks ganger og også oversatt til koreansk, før en ny og revidert utgave nå foreligger i 2010.
Det er 16 kapitler som til sammen dekker de viktigste feltene innenfor medisinens historie. Hva som skal velges ut til å være med i en lærebok, vil være en vurderingssak, men her har forfatteren åpenbart bestemt seg for å drøfte historiske emner som går ut over seg selv, og som egner seg til å belyse generelle trekk og prosesser.
Man merker hele tiden at Duffin både har legens og historikerens tenkemåte, og at målgruppen er studenter som skal arbeide med aktuelle helseproblemer. Det er riktignok en kronologi i stoffet, slik at f.eks. både de gamle grekerne og Gro Harlem Brundtland er omtalt, men kapitlene er tematiske og etterlater leseren med næring til strukturert refleksjon. Hun hjelper også til med denne refleksjonen ved å angi en liste over læringsmål for hvert kapittel. Det er ikke litteraturlister, men leserne henvises til bokens egen hjemmeside, http://histmed.ca, som er en bibliografisk nøkkel til videre lesning.
Forfatterens mål er å fremme forståelsen av historiens betydning for arbeid med nåtidig medisin og å gi en viss kritisk holdning til den dogmatiske karakteren øvrig undervisning i medisin kan ha. Dette lykkes hun bra med. Den studenten som leser denne boken, vil garantert få aha-opplevelser også i andre fag. Boken er konstruert slik at den kan benyttes både som pensum ved en gammeldags forelesningsserie – hvilket mange mener fortsatt er den beste måten å formidle medisinhistorie på – og ved integrerte studieplaner der medisinens historie blir undervist som små drypp hele veien.
Kapittel 16 om medisinhistorisk forskningsarbeid bør være obligatorisk lesning for studenter som skal skrive spesialoppgave.
Er det noen ankepunkter? Boken er, tross sin spennvidde, nokså knyttet til angloamerikansk medisin. Dette kan imidlertid utnyttes pedagogisk ved at man i undervisningen engasjerer studentene og får dem til å se på temaene i den nasjonale, f.eks. norske, konteksten.
Jeg synes undertittelen er litt rar: A scandalously shortintroduction. Den stemmer ikke. Som lærebok er den ikke scandalously short, men passe stor, konsis og grei.
Anbefales!
