Rosner, Lisa
The anatomy murders
Being the true and spectacular history of Edinburgh’s notorious Burke and Hare and of the man of science who abetted them in the commission of their most heinous crimes. 328 s, ill. Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press, 2009. Pris USD 30
ISBN 978-0-8122-4191-4
Gjennom århundrene har anatomifaget vært forbundet med kontroverser. Tro og viten har stått steilt overfor hverandre. De første offentlige disseksjonene som fant sted på 1400-tallet, skjedde med Kirkens misbilligelse, og å titulere seg som anatom den gangen, kunne derfor være risikabelt. Først i løpet av det 17. århundre ble disseksjonsundervisning gradvis akseptert. I Norge begynte man rundt 1740 med anatomiundervisning for barberkirurger og jordmødre. De som ville bli leger, måtte fortsatt hente sin lærdom i København, men her, som andre steder, gjorde man bruk av samfunnets rettsløse: de som døde i fengslene, eller de som ble henrettet. Behovet var stort, for opplæringen gjaldt ikke bare medisinstudenter, men også kirurger som frem til siste halvdel av 1800-tallet opererte uten noen form for narkose, og som derfor måtte trene på lik for å dyktiggjøre seg i raske inngrep for å begrense smerten. Først med kriminalloven av 1842 ble slik tilgang på disseksjonsmateriale regulert.
I Storbritannia var problemet tilsvarende, og mange steder ble det betalt godt for mottak av lik til anatomiundervisningen, uten at det ble stilt nærgående spørsmål om hvor materialet egentlig kom fra. I stedet for å påta seg den skitne og slitsomme jobben med å grave opp de døde fra kirkegårdene (som faktisk ikke var uttrykkelig forbudt), var det nemlig noen som valgte å skaffe seg salgsobjekter på en annen og mer lettvint måte, ved simpelthen å myrde folk.
For en tid siden ble det skrevet en liten artikkel i Tidsskriftet under ovenstående tittel (1), en i medisinhistorisk sammenheng utrolig historie om disseksjonsmateriale som ble fremskaffet ved hjelp av de to irskfødte seriemorderne William Burke og William Hare. De klarte i løpet av ett år å ta livet av minst 16 mennesker som de solgte til den profilerte Edinburgh-anatomen Robert Knox (1793 – 1862) for en stykkpris på opptil 10 engelske pund. Da de to herrene til sist ble avslørt og arrestert, greide William Hare å bli benådet ved å angi sin kompanjong. Burke ble dømt og hengt 28. januar 1829. Dr. Knox, som neppe var helt uvitende om hva som hadde foregått, ble merkelig nok ikke tiltalt, men han ble frosset ut av det gode selskap og flyttet til England, hvor han fikk en underordnet stilling ved et London-hospital.
Nå er Burke & Hares biografi, eller rettere sagt boken om deres misgjerninger, kommet. Den er skrevet av en amerikansk historiker som, ved å gjennomgå dokumentene fra rettssaken mot dem i 1828 – 29, har gitt leserne hittil ukjente detaljer fra dette groteske kapitlet i anatomiens historie. Forfatteren gjennomgår hele prosessen, skritt for skritt, kanskje en smule for detaljert noen ganger, men så godt skrevet at man lett glemmer at dette ikke er en spennende kriminalroman, men en historie fra virkeligheten.
Boken er illustrert og dertil forsynt med et detaljert noteapparat, en fyldig bibliografi samt indeks. Den anbefales til kolleger og andre, som et vitnesbyrd over et mørkt kapittel i medisinens historie.
