Holm, Espen
Syk pike
400 s. Oslo: Piratforlaget, 2009. Pris NOK 339
ISBN 978-82-8143-240-6
Syk pike er Espen Holms skjønnlitterære debut og utkom 2009 på Piratforlaget. Hovedpersonen er biologistudenten Vera Lang, en ung kvinne med stort engasjement og bekymring for kloden og dens sterkt fallerende helsetilstand. Overbefolkning, miljøødeleggelser, hensynsløs inngripen i natur og dyreverden gjør åpenbart noe med sinnet hennes. Fra første kapittel forstår vi hva tittelen innebærer, og vi er hele veien fullt informert om hennes tanker og planer. Hun skal redde kloden. Vera forsvinner. Samtidig dør personer av uforklarlige grunner i New York, Oslo og Stockholm.
I London planlegges sommerolympiaden 2012. Tidligere Irak-veteran og terroristjeger Stg. John Fletcher får ansvaret for sikkerheten. De tidligere uforklarlige dødsfallene har man funnet årsaken til, og redselen for at internasjonale terrorgrupper har London og OL som neste mål, skaper sjokk og engstelse hos sikkerhetsstyrkene.
Syk pike er ikke noe sted på omslaget eller i teksten omtalt som kriminalroman. Etter å ha lest den kommer den definitivt i kategorien «spenningsroman». Den er bredt anlagt, handlingen er innom London, Stockholm, Kasakhstan, Berlin og Oslo, for å nevne de viktigste stedene. 397 sider lang veksler den mellom Veras prosjekt og politiets arbeid med å nøste opp i den potensielle terrortrusselen. Når forfatteren velger å vise oss «skurken» fra begynnelsen, er dette et vågalt grep, i alle fall om man vurderer boken som tilhørende thrillersjangeren. Det gjør at leseren hele veien vet alt, samtidig som politiet famler i blinde. Deres diskusjoner og betraktninger rundt temaet blir mindre spennende, vi vet jo at de tar feil. Engasjementet hos leseren ville vært større dersom man ble holdt i uvisse og kunne tenke sammen med etterforskerne. De første 150 sidene virker derfor lange. Men så tar etterforskningen riktig retning, og fortsettelsen er en klassisk katt-og-mus-jakt på forbryteren.
Holm skriver godt, med intensitet og driv, og viktigst: Han har ikke slurvet med hjemmeleksene. Problematikken rundt bakteriologisk krigføring og terror er høyaktuell. Rikelig med anekdoter og mikrobiologisk research er bakt inni teksten og bidrar i alle fall til historiens troverdighet. Likevel må man underveis svelge et par kameler. Hvordan kan en person forske alene, uten skriftlige protokoller og rapporter, og notere seg for et unormalt høyt forbruk av forsøksdyr før noen i systemet litt tilfeldig begynner å stille spørsmål? Kan man ganske enkelt stjele medisinsk utstyr ved å forføre vaktmannen? Og med hele London-politiets utvidede spesialstyrker i hælene virker det ikke sannsynlig at man skal kunne operere blant byens befolkning særlig lenge, med mindre man er Osama bin Laden. Men dette er fiksjon. Man svelger gjerne et par kameler når noen skriver med så stort engasjement som Holm. Man tror ham faktisk når han hevder at dette kunne skje.
