Johannisson, Karin
Nilsson, Ingemar
Qvarsell, Roger
Medicinen blir till vetenskap
Karolinska Institutet under två århundraden. 416 s, ill. Stockholm: Karolinska Institutet University Press, 2010. Pris SEK 219
ISBN 978-91-85565-30-6
Karolinska Institutet i Stockholm ble grunnlagt i 1810 som et eget medisinsk universitet. Ved 200-årsjubileet i 2010 har man valgt å gi ut et jubileumsskrift som i hovedsak dreier seg om den vitenskapelige virksomheten. De beste kreftene fra svensk idé- og vitenskapshistorie er hentet inn for å lage en bok der det historiske håndverket bør tilfredsstille selv de mest kritiske fagfellene. Samtidig er teksten lett og ledig, og målgruppen er et bredere publikum.
I et vedlegg presenteres det meget store antall fag og deres ledere i tabellarisk form. Dette gir oversikt, men forklarer samtidig at å skrive en historiebok som dekker alt, er tilnærmet umulig. Derfor har redaktørene først valgt å skrive en generell innledning om Karolinska Institutets vitenskapshistorie. Deretter behandler Nilsson medisinens teori: Hvordan har egentlig det teoretiske rasjonale bak praktisk medisin utviklet seg, og hvordan har Karolinska posisjonert seg i dette? Johannisson ser på legens kliniske praksis på samme måte, mens Qvarsell i sitt kapittel tar for seg interaksjonen mellom medisinen og samfunnet, med spesiell vekt på Karolinska Institutet og svenske forhold.
Så følger kapitler om spesielle, utvalgte temaer: museumsvirksomhet (Eva Åhren), anatomi (Tony Gustafsson), fagområdet næringsfysiologi (Jan Eric Olsén), nevrovitenskap (Torbjörn Gustafsson Chorell), psykiatri (Patrik Möller) og avslutningsvis et kapittel av Solveig Jülich om medisinske bilder – radiologi og medisinsk fotografi.
Det er mye interessant å lese om hvordan Karolinska Institutet har etablert seg i den samfunnsmessige, kulturelle og vitenskapelige konteksten og befestet sin stilling i svensk og internasjonal medisin. Som jubileumsskrift oppfyller boken i så måte intensjonene om å reise en bauta over den jubilerende institusjonen.
Karolinska Institutet står her frem som en våpendrager for eksakt viten som grunnlag for medisinsk virke. Motsetningene overfor de legene som lenge sverget mest til legekunst, klinisk skjønn og andre myke verdier, går således tydelig frem. På denne bakgrunnen skjønner vi for eksempel de friske personkonfliktene som oppsto da psykiateren Bror Gadelius (1862 – 1938) ryddet plass for sitt fag. De er levende beskrevet.
Temaet i kapitlet om bilder i medisinen går langt ut over virksomheten ved Karolinska Institutet og inn i kunsthistoriens grunnlagsproblemer: Når er et bilde en fortolkende representasjon, og når er det en objektiv presentasjon av fakta? Stjernefotografen Lennart Nilsson (f. 1922) hørte hjemme på Karolinska, og drøftingen av hans virke er meget interessant.
Kritiske bemerkninger? Tja. Boken er kanskje her og der litt intern svensk. Forfatterne forteller egentlig heller ikke instituttets historie – for eksempel hvorfor man i utgangspunktet valgte modellen med å opprette et eget medisinsk universitet.
Tittelen Medicinen blir till vetenskap skurrer også litt. Personlig har jeg stor respekt for mange av dem som drev medisinsk vitenskap på for eksempel 1700-tallet. Men datidens vitenskap var på datidens premisser, i datidens kontekst og må vurderes med datidens mål. Og det boken nettopp viser, er hvordan vitenskapen ved Karolinska Institutet hele tiden har skjedd i samspill med konteksten.
