Hamran, Olav
Riktig medisin?
En historie om apotekvesenet. 391 s, ill. Oslo: Pax, 2010. Pris NOK 399
ISBN 978-82-530-3295 -5
Olav Hamran er historiker og leder av Nasjonalt medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum i Oslo. I tillegg til å ha skrevet bøker om både vinkultur og alkoholpolitikk ga han for to år siden ut en rikt illustrert bok om farmasøytenes historie i Norge. Nå har han ført dette videre med boken om apotekvesenets historie. Bakgrunnen var at sentrale personer innen norsk apotekfarmasi mente at man burde dokumentere de store endringene som hadde skjedd i apotekbransjen. Det gjaldt ikke bare i eldre tider, men i enda større grad de store omveltningene som skjedde etter at Norge fikk en ny apoteklov i 2001. Det førte til et dramatisk eierskifte i apotekene, som ble omorganisert i kjeder og sammenslått med legemiddelgrossister. Ikke minst kom store, internasjonale legemiddelkonserner inn på eiersiden. Med et pennestrøk hadde Norge fått den meste liberale apotekloven i Europa, preget av troen på markedsliberalisme. Det ble «over og ut» med den gamle apotekeren som eide sin egen bedrift.
I velskrevne og oversiktlige kapitler forteller Hamran om hvordan apotekvesenet ble grunnlagt i Norge, med hovedvekt på hvordan det utviklet seg gjennom de siste 200 årene. I begynnelsen laget apotekene for en stor del sine egne preparater, men etter hvert skjedde det en spesialisering der preparater ble produsert i større skala på enkelte apotek og felleslaboratorier. Gjennom det siste halve århundret leverte legemiddelfirmaer en større og større mengde ferdiglagete preparater. Samtidig ble apotekvesenet en naturlig del av det offentlige helsevesenet og ble utviklet gjennom nasjonale planer med detaljert oppfølging av daværende Helsedirektoratet og siden Helsetilsynet. Blant annet var plassering av apotekene regulert av en landsplan.
Frem til 2001 var det bare privatpersoner med universitetseksamen i farmasi som kunne eie et apotek. Det eneste unntaket var sykehusapotek som ble eid av det offentlige. Da statsråd Dagfinn Høybråten la frem forslag til ny apoteklov i 1998, uttalte han at «en ny apoteklov gjør apoteknæringen til en mer åpen bransje etter at den har vært lukket i nesten 400 år.» Nå ble det fritt frem for den som hadde kapital, å kjøpe opp og i tillegg etablere nye apotek. I løpet av ett eneste år økte antallet apotek med en firedel, og de enkelte apotekene ble kjøpt opp til svimlende summer. Halvparten av landets knapt 400 apotek skiftet eier.
Hamran siterer et gammelt ordtak om at den som vet hvordan lover og pølser blir laget, aldri mer får en rolig natts søvn. Lovgiverne hadde nok klare intensjoner med loven, men de færreste ante vel hvilke rystelser det norske apotekvesenet skulle gjennomgå i løpet av de neste årene. Som historiker har forfatteren et kritisk og balansert forhold til et enormt stofftilfang. Spesielt spennende er den siste delen der han forteller om den dramatiske omstruktureringen, som enkelte har karakterisert gjennom uttrykk som «mafiametoder og vill vest». En fyldig litteraturliste og noteapparat på slutten gir boken stor verdi som kildeskrift. Den har også rikelig med bildedokumentasjon av apotek fra hele landet.
Kontrasten mellom de spennende luktene og den ro og orden som hersket i de gammeldagse apotekene i 1940- og 50-årene, og den utviklingen som har skjedd siden, er enorm, ikke minst gjennom siste tiårsperiode. Denne boken er spennende som en kriminalroman, og kan anbefales som opplysende og underholdende lesning for alt helsepersonell og også andre som vil lære om apotekenes dramatiske utvikling.
