Rahl, Riva L.
Physical activity and health guidelines
Recommendations for various ages, fitness levels, and conditions from 57 authorritative sources. 355 s, tab, ill. Leeds: Human Kinetics, 2010. Pris GBP 37
ISBN 978-0-7360-7943-3
Pasienten din har fått diagnosen Parkinsons sykdom og vil gjerne innrette seg slik at hun kan ha så god helse som mulig i årene som kommer. Hun slår seg ikke til ro med dine noe svevende utsagn om at «Det er viktig å holde seg i god fysisk form, gå turer, helst i skog og mark, gjerne daglig!» Du blir litt usikker: Tja, hva er faktisk retningslinjene for fysisk aktivitet for denne pasienten?
Du velger å slå opp i boken physical activity and health guidelines. Her omtales sykdommen generelt, hvorfor trening er nyttig, og vanlige problemer ved trening og bruk av medikamenter ved Parkinsons sykdom. I boken er det satt opp kompliserte skjemaer med retningslinjer for trening – uten å gradere treningen ut fra hvor langtkommen tilstanden er. Retningslinjene er skrevet på en måte som gjør at knapt noen pasienter kan dra direkte nytte av å lese dem, og som lege vil du også streve med å omsette disse skjemaene til et spesifikt treningsråd. Hvordan forklarer man syke, eldre pasienter at de skal trene aerobt med en intensitet på 60 – 75 % av HRmax? Man kan dessuten spørre seg om dette er et realistisk treningsnivå for pasienter med Parkinsons sykdom, som ofte har andre, invalidiserende lidelser i tillegg. Skjemaene blir først nyttige når de tolkes av en fysioterapeut eller treningsekspert som så kan lage et forståelig treningsprogram for pasienten.
Forfatteren omtaler en rekke medisinske tilstander på samme måte som eksempelet over. Totalt refererer forfatteren til ikke mindre enn 57 «autoriserte kilder» i engelsktalende land. Utrolig nok har forfatteren utelatt tre av de vanligste medisinske tilstandene der trening bør stå i fokus: rygglidelser, kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) og psykiske lidelser – dette er et stort minus. Forebygging og behandling av kreft er derimot viet 22 sider, muskeldystrofi får fem sider – men også her uten å skille på graden av sykelighet.
Boken bærer tydelig preg av å være skrevet for den urbane delen av USA. Treningssentre står i fokus, og fysisk aktivitet utendørs er knapt nevnt. Jeg savner også omtale av trening i grupper som jo har vist seg å være svært verdifullt. Med alle sine skjematiske gjengivelser av retningslinjer gjør forfatteren trening til et matematisk prosjekt der pasienten må underlegge seg den strengeste disiplin for å oppnå ønsket medisinsk effekt. Glede og trivsel ved fysisk aktivitet er overhodet ikke tema her.
All den tid hovedproblemet med å få våre pasienter til å drive med fysisk aktivitet er hvordan vi kan lokke frem treningsglede og motivasjon til å opprettholde et etablert treningsregime over tid, tviler jeg sterkt på at denne boken er til hjelp for leger. Den er imidlertid også skrevet for fysioterapeuter og treningseksperter, yrkesgrupper som utvilsomt vil kunne bruke den som oppslagsbok når de lager et treningsprogram for pasienter med lidelser som er omtalt.
