Aas, Karina
Pasientsikkerhet
Teori og praksis i helsevesenet. 317 s. tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. Pris NOK 389
ISBN 978-82-15-01369-5
Dette er en grundig og systematisk bok om pasientsikkerhet i helsetjenesten, den største som er skrevet på norsk. Den er skrevet av 20 forfattere – seks leger (de fleste anestesi- og intensivmedisinere), seks sykepleiere og åtte risikoforskere. Alle kommer fra Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus. Her er det drevet sikkerhetsforskning i mange år, særlig knyttet til oljeindustrien. Boken er derfor skrevet av personer fra det største og mest kompetente sikkerhetsmiljøet i Norge.
Oppbygningen er logisk, med seks deler og 17 kapitler. Til sammen dekker de hele feltet. Flere problemstillinger er ikke tilstrekkelig kjent i helsetjenesten, f.eks. Menneske-Teknologi-Organisasjon (EMTO), simuleringsteknologi i opplæringen og elektroniske systemer for registrering. Det er også egne kapitler om rapportering av uønskede hendelser, og i sluttkapitlet gir man et internasjonalt perspektiv på hele feltet. Disposisjonen er klar og god, og språket er godt. Det er mange sitater, enkle figurer og bokser. Videre er det er mange referanser som er samlet alfabetisk til slutt. Stikkordregisteret er kort, og det er ingen undergrupper til de store stikkordene, f.eks. «kultur». Det er en svakhet.
Det er mye godt å si, og jeg er glad for at vi nå har fått en grundig og systematisk lærebok på norsk for dette viktige feltet. Jeg vil imidlertid peke på noen svakheter. For det første er det en stor bok som krever et grundig studium, og jeg er engstelig for at travle leger og sykepleiere viker tilbake for å studere den grundig. For det andre går man i kapitlet om rapportering ikke inn for å lage et nasjonalt rapporteringssystem, som Sverige, Danmark og England har. Det kreves heller ikke at rapportene skal sendes til et uavhengig senter som ikke har noe med disiplinering av helsepersonell å gjøre. For det tredje legger man for liten vekt på å bygge opp en kultur for det forebyggende arbeidet i helsetjenesten, både lokalt og nasjonalt.
På tross av disse innvendingene er jeg ikke i tvil om at jeg vil anbefale denne boken så varmt jeg kan. Jeg håper at mange leger og sykepleiere vil lese den og bidra til å gjøre helsetjenesten sikker. Forfatterne gjentar de gamle tallene: Ca. 10 % av pasientene ved somatiske sykehus får en uønsket hendelse, ca. halvparten kunne vært forebygget, og kanskje så mange som 5 % av dem dør. Dette må vi gjøre noe med!
