I tidsskriftet nr. 21/2010 ga Ghanima og medarbeidere (1) en fin oversikt over immunologisk trombocytopeni. Artikkelen var vinklet hovedsakelig mot forhold hos voksne. Immunologisk trombocytopeni er en viktig tilstand også hos barn. Vi ønsker å komme med noen presiseringer med tanke på kliniske forhold i denne aldersgruppen.
Insidensen hos barn under 15 år er høyere enn hos voksne og ligger på 4 – 5/100 000. Aldersfordelingen viser en betydelig topp i gruppen 1 – 6 år, og det er disse som representerer typisk postinfeksiøs immunologisk trombocytopeni med kortvarig «snilt» forløp og få kliniske problemer (2). Hos eldre barn og ungdommer likner sykdommen mer den man ser hos voksne, og kroniske forløp forekommer hyppigere. Den viktigste prediktive faktoren for kroniske forløp er varighet av blødningssymptomene på mer enn 14 dager før diagnosen (3).
I behandlingsretningslinjene for barn understrekes det at de fleste ikke vil ha behov for medikamentell behandling nærmest uansett platetall. Unntak er alvorlige blødninger og pågående slimhinneblødninger (4). Når det er indikasjon for behandling, anser de fleste i Norden intravenøs immunglobulin som førstevalg. Fordelen er raskere heving av platetallet, men preparatet har, som Ghanima og medarbeidere påpeker, betydelige bivirkninger (1). Peroral steroidbehandling er et godt alternativ, men for barn kreves det alltid beinmargsundersøkelse før oppstart av steroider, da steroidbehandling kan maskere akutt leukemi som opptrer i samme aldersgruppe. Steroidbehandling utover 2 – 3 uker er kontraindisert pga. faren for veksthemming hos barn.
Ved kronisk immunologisk trombocytopeni (ca. 25 % har trombocytopeni lenger enn seks måneder) gjøres i dag ofte et forsøk med rituksimab før man eventuelt bestemmer seg for splenektomi. Splenektomi har hos barn en suksessrate på rundt 80 %. Den bør vanligvis ikke foretas før etter noen års observasjon, da spontane remisjoner selv etter flere år ikke er uvanlig. De nye trombopoietinreseptoragonistene er foreløpig ikke godkjent for bruk hos barn, men en første studie hos barn har vist lovende resultater (5), og flere studier er underveis.
