Forekomsten av rapporterte obstetriske sfinkterskader i Norge økte dramatisk fra 1967 til 2004. Stigningen kan bare delvis forklares ved endringer i fødepopulasjonen og obstetrisk praksis.
Obstetrisk anal sfinkterskade er en alvorlig fødselskomplikasjon med 30 – 50 % risiko for anal inkontinens etter primær operasjon. Det er rapportert en økning i forekomsten både i Norge og internasjonalt. I en ny studie har vi kartlagt risikofaktorer for sfinkterskade og vurdert om endringene i fødepopulasjon og de obstetriske rutiner i perioden 1967 – 2004 kan forklare økningen i Norge (1).
Studien omfatter 1 673 442 vaginale fødsler med ett barn i hodeleie registrert i Medisinsk fødselsregister 1967 – 2004. Sfinkterskade var assosiert med mors alder ≥ 30 år, førstegangsfødsel, instrumentell forløsning, vekt ≥ 3 500 g og hodeomkrets over 35 cm, fødeinstitusjonens størrelse, tidligere keisersnitt, afrikansk eller asiatisk bakgrunn, induksjon med prostaglandin, type 1-diabetes og svangerskapsdiabetes.
Episiotomi beskyttet mot sfinkterskade ved instrumentell forløsning hos førstegangsfødende kvinner.
Forekomsten av sfinkterskade økte fra 0,5 % i 1967 til 4,1 % i 2004. Antall tangforløsninger avtok fra 1,8 % til 1,3 %, mens vakuumforløsningene økte fra 1,8 % til 8,1 % og keisersnitt fra 2 % til 15,3 %. Andelen av barn med fødselsvekt ≥ 4 000 g økte med 5 % og andelen av førstegangsfødende kvinner ≥ 30 år økte med 25 %.
Stigningen i forekomst av sfinkterskade kunne bare delvis forklares ved endringer i fødepopulasjonen og obstetriske rutiner. Andre årsaker er sannsynligvis endrede registreringsrutiner og forbedret diagnostikk pga. økt oppmerksomhet rundt disse skadene. Rutiner for beskyttelse av perineum var ikke registrert i Medisinsk fødselsregister, men antas å være viktig. I 2006 kom en nasjonal handlingsplan for å redusere forekomsten av sfinkterskader i Norge. I 2008 var forekomsten redusert til 2,6 %.
