I nr. 19/1930 stilte vitenskapelig redaktør Carl Schiøtz spørsmål ved innføring av en ny metode som var mangelfullt dokumentert (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 1105). Zeileis-metoden, som den ble kalt, utføres fortsatt ved Zeileis Gesundheitszentrum i Gallspach, Østerrike, og går ut på å føre høyfrekvensstrøm til syke kroppsdeler, slik man ser på skissen. Ifølge klinikkens egne nettsider i 2010 skal disse høyfrekvensimpulsene «stimulere kroppens selvhelbredende krefter».
Zeileis-behandlingen i Oslo.
«Dr. Arbo har studert metoden i Galspach i sommer og er blitt overbevist om dens gode virkninger.»
Tidens Tegn, 13. sept. 1930.
Når man før har lest om Zeileis-metoden, har man fått det inntrykk at vi her står overfor den største medisinske kjempesvindel, verden nogen gang har sett.
For den tidligere fagdiskusjons vedkommende henvises til Frøderstrøm i «Nordisk medisinsk tidsskrift» og en rekke artikler i «Ugeskrift for læger» i sommer.
Behandlingen innføres nu i Oslo. Da saken på grunn av sin rekkevidde fortjener allsidig belysning, vil redaksjonen være doktor Arbo takknemlig for en faglig meddelelse her i «Tidsskriftet». Navnlig vil det være av interesse å høre om man faglig kan anta eller hevde virkninger utenfor de suggestive. En mengde syke småbarn føres jo også til Galspach, så små at en forhåndsinnstilling for suggestiv påvirkning ikke kan antas. Og i så fall må saken i humanitetens navn motarbeides. Større barn og visse voksne – som ikke kan skades av reisen – kan i givne tilfelle ha godt av en suggesjon, derom er ingen tvil. Men massetilstrømningen og panacéprinsippet synes å måtte motarbeides, hvis lægene vil delta i kulturarbeidet. Dette, selv om man eventuelt er enig med «storinkvisitoren» hos Dostojefski (Brødrene Karamassof):
Tre ting trenger menneskenes store masse: Mysterium, under, autoritet.
C.S
