Om føtter og kanarifugler

En original prydelse.

Av Lorentz Lossius, Ørje.

Da jeg for kort tid siden fikk anmodning om å se til en gammel dame som i lang tid hadde vært plaget av «gal vokster» av tærnes negler, efterkom jeg anmodningen uten håp om å få se noget ualmindelig.

Men da patienten stakk foten frem over sengekanten, var det syn som møtte mig – og som fotografiet dessverre gjengir mindre heldig – så overraskende og eiendommelig, at jeg sendte bud efter stedets fotograf og lot ham forevige foten med dens sjeldne utstyr.

Ikke uten en viss stolthet fortalte den gamle dame som var innehaver av prydelsen, at hun ikke hadde klippet neglene på høire fots annen og tredje tå på 15 – femten – år. I alle disse år har hun måttet bruke høire-sko som tåhetten var fjernet på, og om natten anbragte hun foten i et ominnredet kanarifugl–bur så neglene ikke skulde sette sig fast i sengklærne eller på annen måte lide overlast.

Den gamles dames slektninger har i alle disse år forgjeves forsøkt å overtale henne til å la neglene klippe, men uten resultat. Det var først efter at jeg hadde anvendt all min mobiliserbare veltalenhet og overtalelsesevne at hun – meget motstrebende – innvilget i å la mig slippe til med kniven. Men da så operasjonen heldig var overstått, var hun meget glad over å kunne stikke foten i en ny sko. Kanarifuglburet henger atter på en krok i taket.

Til tross for mine inngående spørsmål om hvorfor hun hadde latt sig plage av disse meget generende utvekster i så mange år, fikk jeg ikke noget klart svar av henne. At hun hadde en spesiell grunn til ikke å klippe sine negler innrømmet hun dog.

Den lengste av neglene er ca. 18 cm. lang og krum som et bukkehorn. – Og selv om den kinesiske adelsmanns negler er lange og blankpolerte, og ligger beskyttet i et gullfutteral, så må man da si at disse, de er «slett ikke dårlige – efter norske forhold».

Skulde det være nogen som har interesse av å inlemme disse prydelser i sin samling, står jeg med glede til tjeneste.